§ 3-9. Konserninterne transaksjoner og utbytte i konsern

Paragrafen setter tre spilleregler for selskaper i samme konsern. Den første er at handel mellom konsernselskapene skal skje på vanlige forretningsmessige vilkår. Vesentlige avtaler mellom konsernselskapene skal dessuten være skrevet ned.

Noen kostnader, tap, inntekter og gevinster kan ikke knyttes til ett bestemt selskap i konsernet. De skal likevel fordeles. Fordelingen skal følge det som er god forretningsskikk. Et eksempel (konstruert): en felles utgift som gagner flere konsernselskaper, deles mellom dem etter en rimelig nøkkel og legges ikke på ett selskap alene.

Tredje ledd setter et tak for hvor mye et konsernselskap kan sende oppover. Utbytte og konsernbidrag (overføringer innad i konsernet) til morselskapet og andre konsernselskaper skal til sammen ikke overstige grensen i § 8-1 i løpet av ett regnskapsår. Utbytte og konsernbidrag teller altså i samme pott.

§ 8-1 er utgangspunktet for grensen. Ved utbytte må selskapet ha netto eiendeler igjen som dekker aksjekapitalen og den øvrige bundne egenkapitalen (§§ 3-2 og 3-3). Beregningen bygger på sist godkjente årsregnskap. Det gjøres fradrag for blant annet kreditt og sikkerhetsstillelse som etter loven skal ligge innenfor utbytterammen. Utbyttet må også la selskapet sitte igjen med forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. § 3-4.

Konsernregelen kommer i tillegg til de generelle reglene. § 3-6 sier at utdeling bare kan skje etter reglene om utbytte og noen få andre former, og § 3-7 krever at ulovlig utdeling tilbakeføres. § 3-8 gir styret en godkjenningsrolle for avtaler med blant andre aksjeeierens morselskap. Et eksempel (konstruert): et konsernselskap betaler både utbytte og konsernbidrag til morselskapet i samme regnskapsår. Da må summen holde seg innenfor grensen.