§ 3-2. Hva årsregnskapet består av

Paragrafen sier hva et årsregnskap består av. Kjernen er resultatregnskap, balanse og noter (tilleggsopplysninger). Mellomstore og store foretak må i tillegg lage kontantstrømoppstilling (oversikt over hva som kom inn og gikk ut av kassen). En oppstilling av endringer i egenkapitalen er frivillig.

For morselskap i mellomstore og store konsern består årsregnskapet av to deler, selskapsregnskap og konsernregnskap. Konsernregnskapet viser morselskapet og datterselskapene som én økonomisk enhet (konsolidering), og handel mellom selskapene i konsernet regnskapsføres ikke der. Morselskap i små konsern kan droppe konsernregnskap, men ikke hvis konsernet omfatter et foretak av allmenn interesse.

Fjerde ledd gir en annen vei ut: morselskapet kan unnlate konsernregnskap hvis alle datterselskapene er uvesentlige, både enkeltvis og samlet, eller alle kan utelates etter § 3-8. Der er skillet mellom to nivåer. Noen datterselskap skal utelates, nemlig de som er kjøpt for å selges videre. Andre kan utelates fordi det er særlig vanskelig og dyrt å skaffe opplysninger, eller fordi morselskapet er alvorlig og langvarig hindret i å bruke rettighetene sine. Uvesentlige selskaper kan også utelates, men flere uvesentlige selskaper må likevel tas med hvis de samlet har betydning.

Eksempel: et morselskap har to datterselskaper som hver for seg er uvesentlige, men som sammen påvirker bildet av konsernet. Da må begge med i konsolideringen.

Sammenhengen i kapittelet er slik: § 3-1 er grunnregelen om plikten til å lage årsregnskap, § 3-2a stiller kravet om rettvisende bilde, og § 3-2b gir en forenklet vei for små enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper. Paragrafene § 3-3 til § 3-3d er opphevet.