Hva er konsernbidrag?
Konsernbidrag er en ordning regulert i skatteloven §§ 10-2 til 10-4, som gir selskaper i samme konsern anledning til å overføre midler mellom seg med en bestemt skattemessig virkning: giverselskapet får fradrag i sin skattbare inntekt for det avgitte beløpet, mens mottakerselskapet må ta beløpet til inntekt og dermed betale skatt av det — med mindre mottaker har eget underskudd som beløpet kan motregnes mot. Nettoeffekten er at overskudd i ett selskap i konsernet kan «kansellere ut» underskudd i et annet selskap i samme konsern, i samme inntektsår, slik at konsernet samlet sett betaler tilnærmet samme skatt som om hele virksomheten hadde vært drevet i ett og samme selskap.
Formålet med regelen er nettopp skattemessig nøytralitet: det skal ikke ha noen avgjørende skattemessig ulempe å organisere en virksomhet i flere selskaper i konsern fremfor i ett stort selskap.
Hvem kan bruke ordningen?
Konsernbidrag forutsetter et reelt konsernforhold mellom giver og mottaker — typisk et mor- og datterselskap, eller søsterselskaper som begge eies av samme morselskap. Det stilles normalt krav om at eierskapet og stemmeretten mellom selskapene er på mer enn 90 prosent. Er eierandelen lavere, eller er forbindelsen mellom selskapene av en annen art enn et slikt kvalifisert konsernforhold, faller man som hovedregel utenfor ordningen.
Det stilles også krav til det økonomiske grunnlaget for bidraget. Et konsernbidrag må ligge innenfor det som er utdelingsdyktig kapital — altså fri egenkapital — i giverselskapet, på samme måte som ved utdeling av utbytte. I tillegg må konsernbidraget vedtas formelt, normalt av generalforsamlingen i giverselskapet, og bokføres korrekt i begge selskapenes regnskap. Et konsernbidrag er med andre ord ikke bare en skattemessig justering på papiret — det krever et reelt økonomisk grunnlag og korrekt selskapsrettslig behandling.
Et regneeksempel
Cecilie Solvik eier Solvik Holding AS, som igjen eier 100 prosent av aksjene i driftsselskapet Solvik Handel AS. Et gitt år har Holding et overskudd på 800 000 kroner fra utleie av en næringseiendom selskapet sitter på, mens Handel har gått med et underskudd på 650 000 kroner etter et tøft år i varehandelen.
Uten konsernbidrag ville de to selskapene blitt vurdert helt separat: Holding må betale 22 prosent skatt av sine 800 000 kroner, altså 176 000 kroner, mens Handel ikke betaler noe, men sitter igjen med 650 000 kroner i fremførbart underskudd til senere bruk.
Cecilie velger i stedet å la Solvik Holding AS yte et konsernbidrag på 650 000 kroner til Solvik Handel AS. Effekten blir følgende: Holdings skattbare inntekt reduseres til 150 000 kroner (800 000 minus 650 000), og selskapet betaler dermed bare 33 000 kroner i skatt. Handel må ta de 650 000 kronene til inntekt, men motregner beløpet fullt ut mot sitt eget underskudd på 650 000 kroner, slik at Handels skattbare inntekt blir null. Samlet skatt for konsernet blir 33 000 kroner, mot 176 000 kroner uten konsernbidrag — en besparelse på 143 000 kroner, som i realiteten bare gjenspeiler at konsernet samlet sett kun hadde 150 000 kroner i reelt overskudd det året.
Hvorfor er dette relevant for deg med flere AS-er?
Har du organisert virksomheten din i flere selskaper med et morselskap på toppen — for eksempel av hensyn til risikospredning, ulike forretningsområder, eller fordi virksomheten har vokst gradvis — er konsernbidrag et lovlig og formålstjenlig verktøy for å unngå at ett selskap betaler full skatt av sitt overskudd, samtidig som et annet selskap i samme konsern sitter på et ubrukt underskudd. Det er ikke skatteomgåelse, men en ordning skatteloven selv legger opp til, nettopp for å gjøre valg av selskapsstruktur skattemessig nøytralt. Husk likevel at det stilles klare formelle krav til vedtak, dokumentasjon og at bidraget faktisk ligger innenfor utdelingsdyktig kapital — snakk med regnskapsfører før dere gjennomfører et konsernbidrag, slik at alt blir korrekt håndtert.
Hvordan gjennomføres et konsernbidrag i praksis?
Rent praktisk starter prosessen normalt med at styret i giverselskapet vurderer og fremmer forslag om konsernbidrag, på samme måte som ved forslag om utbytte. Beløpet må ligge innenfor det som er forsvarlig og innenfor utdelingsdyktig kapital på beslutningstidspunktet, og det er generalforsamlingen i giverselskapet som normalt fatter det formelle vedtaket. Konsernbidraget må deretter bokføres korrekt i begge selskapenes regnskap — som en kostnad i giverselskapets resultatregnskap og en inntekt i mottakerselskapets — og beløpet oppgis i begge selskapers skattemeldinger for det aktuelle inntektsåret. Selv om konsernbidraget først formelt vedtas etter at regnskapsåret er over, må det knyttes til riktig inntektsår, og fristene for dette følger de ordinære fristene for innlevering av årsregnskap og skattemelding.
Kan konsernbidrag også ytes «den andre veien»?
Konsernbidrag er ikke bare noe et morselskap kan gi til et datterselskap — ordningen fungerer i begge retninger, og også mellom søsterselskaper i samme konsern, så lenge det kvalifiserte eierforholdet er oppfylt. Har datterselskapet et overskudd og morselskapet et underskudd, kan datterselskapet på tilsvarende måte yte konsernbidrag oppover til morselskapet. Poenget er at konsernbidrag er et fleksibelt verktøy for å jevne ut skatt mellom alle selskaper som inngår i det kvalifiserte konsernforholdet, uavhengig av hvilken retning overskuddet og underskuddet befinner seg i det enkelte år.
Kort oppsummert - Konsernbidrag (skatteloven §§ 10-2 til 10-4) lar selskaper i samme konsern overføre midler med fradragsrett for giver og skatteplikt for mottaker. - Ordningen krever normalt et kvalifisert konsernforhold med mer enn 90 prosent eierskap og stemmerett mellom selskapene. - Bidraget må ligge innenfor giverselskapets utdelingsdyktige kapital og vedtas formelt, normalt av generalforsamlingen. - Effekten er at overskudd i ett selskap kan kansellere ut underskudd i et annet selskap i konsernet i samme inntektsår. - Formålet er skattemessig nøytralitet mellom å drive virksomheten i ett stort selskap eller flere selskaper i konsern.