§ 13-1. Interessefellesskap og skjønnsfastsetting

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 13-1. Interessefellesskap

(1) Det kan foretas fastsettelse ved skjønn hvis skattyters formue eller inntekt er redusert på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning.
(2) Er den andre personen, selskapet eller innretningen som er nevnt i første ledd, bosatt eller hjemmehørende i en stat utenfor EØS, og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert, skal reduksjonen anses for å være en følge av interessefellesskap med mindre skattyteren godtgjør at det ikke er tilfelle. Første punktum får tilsvarende anvendelse når den andre personen, selskapet eller innretningen er bosatt eller hjemmehørende i en stat innenfor EØS, dersom Norge ikke kan kreve opplysninger om vedkommendes formues- og inntektsforhold i medhold av folkerettslig overenskomst.
(3) Ved skjønnet skal formue eller inntekt fastsettes som om interessefellesskap ikke hadde foreligget.
(4) Når det foreligger interessefellesskap mellom foretak hjemmehørende i Norge og utlandet, og deres kommersielle eller finansielle samkvem er underlagt armlengdebetingelser nedfelt i skatteavtale mellom de respektive stater, skal det ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert etter første ledd og ved skjønnsmessig fastsettelse av formue eller inntekt etter tredje ledd, tas hensyn til retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter som er vedtatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Disse retningslinjer bør, så langt de passer, tas tilsvarende hensyn til i andre tilfeller enn foran nevnt. Det foranstående gjelder bare i den utstrekning Norge har sluttet seg til retningslinjene og så fremt departementet ikke har bestemt noe annet.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 13-1
Hva betyr dette?

Paragrafen åpner for at inntekt eller formue kan rettes opp ved skjønn når den er blitt lavere enn den ellers ville vært, fordi skattyteren har en nær økonomisk forbindelse (interessefellesskap) til noen andre. Forbindelsen kan gå til en person, et selskap eller en innretning, og den kan være direkte eller indirekte.

Andre ledd flytter bevisbyrden i visse tilfeller. Er den andre parten bosatt eller hjemmehørende utenfor EØS, og er det grunn til å tro at inntekten eller formuen er redusert, legges det til grunn at reduksjonen skyldes interessefellesskapet. Skattyteren må da selv godtgjøre det motsatte. Samme ordning gjelder for parter innenfor EØS, hvis Norge ikke kan kreve opplysninger om deres formues- og inntektsforhold etter en folkerettslig avtale.

Tredje ledd sier hva skjønnet skal gå ut på. Formuen eller inntekten fastsettes slik den ville vært uten interessefellesskapet. Målestokken er altså hva som ville blitt resultatet mellom parter uten slik forbindelse.

Fjerde ledd gjelder foretak i Norge og utlandet som har interessefellesskap, og der samkvemmet mellom dem er underlagt armlengdebetingelser i en skatteavtale mellom landene. Armlengdebetingelser betyr at vilkårene skal være slike som uavhengige parter ville avtalt. Da skal det tas hensyn til retningslinjene fra OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) om internprising, som er prisfastsettelse mellom nærstående foretak. Retningslinjene bør så langt de passer også brukes i andre tilfeller. Alt dette gjelder bare så langt Norge har sluttet seg til retningslinjene og departementet ikke har bestemt noe annet.

I kapittel 13 står paragrafen sammen med to andre. § 13-2 er regelen om omgåelse. § 13-3 gjelder selskaper med skatteposisjoner som ikke er knyttet til bestemte eiendeler eller gjeldsposter, for eksempel underskudd, når de brukes i skattemotiverte transaksjoner. Regelen om interessefellesskap retter seg mot at nærstående parter gir hverandre gunstigere vilkår enn uavhengige ville gjort.

Eksempel: Et selskap selger varer til et annet selskap som har samme eiere, til en pris under det uavhengige parter ville avtalt. Selskapets inntekt blir lavere av den grunn. Inntekten kan da fastsettes ved skjønn, som om de to selskapene ikke hadde hatt noen felles interesser.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak