§ 18 — Overgangsregler for gamle og nye saker

§ 18 er en av de mest praktiske paragrafene for eldre saker. Den svarer på spørsmålet mange stiller: «Hva hvis volden skjedde før den nye loven kom?»

Svaret er at ny voldserstatningslov kan gjelde selv om handlingen skjedde før 2023. Det avgjørende er ikke bare når handlingen skjedde. Det avgjørende er også om det søkes erstatning for første gang etter lovens ikrafttredelse.

Første ledd sier at loven gjelder for handlinger etter 1. januar 1975, hvis det for første gang søkes erstatning etter lovens ikrafttredelse. Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Dermed dekker § 18 en stor gruppe eldre hendelser som aldri tidligere har vært søkt erstattet.

Dette kan være svært viktig i saker om seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, vold mot barn eller andre hendelser som det kan ta lang tid å fortelle om. En person kan ha blitt utsatt for overgrep i 1998, men først søke etter 2023. Da er ikke saken automatisk utenfor bare fordi hendelsen er gammel. Men den må passe inn i vilkårene i den nye loven.

Samtidig betyr § 18 at den nye loven kan gjelde for gamle handlinger med de nye vilkårene. Det kan være både positivt og negativt. Positivt fordi loven åpner for at eldre handlinger etter 1975 kan behandles. Negativt fordi den nye loven har en konkret liste over straffebud i § 1. Hvis handlingen ikke passer inn i listen, kan saken falle utenfor selv om den gamle ordningen kanskje ville vært vurdert annerledes.

Det andre leddet gjelder en mer spesiell gruppe. Det gjelder personer som allerede har fått utbetalt voldsoffererstatning etter gammel lov eller gammel forskrift, men som fikk beløpet avkortet fordi den øvre grensen den gangen var lavere enn 60 G. Hvis den voldsutsatte eller etterlatte ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolderen, kan det være mulig å få tilleggserstatning etter ny lov.

Dette er en viktig rettferdighetsregel. Før den nye loven var makstaket lavere i enkelte perioder. Noen fikk derfor mindre fra staten enn det dommen tilkjente dem. § 18 åpner for at de kan få utbetalt mer, hvis vilkårene er oppfylt.

Tredje ledd sier at Kongen kan gi nærmere overgangsregler. Det er gjort. Regjeringen opplyste at overgangsreglene skulle avklare spørsmål i overgangen mellom gammel og ny lov, og at de blant annet utsatte søknadsfristen i saker avgjort før 1. januar 2023. (Regjeringen.no)

På vanlig norsk er § 18 en sorteringsregel. Den sorterer saker mellom gammel og ny ordning. Den sier også at enkelte gamle avkortede saker kan få en ny mulighet.

Gjelder ny lov for vold som skjedde før 2023?

Ja, hvis to vilkår er oppfylt.

For det første må handlingen ha skjedd etter 1. januar 1975. Handlinger før denne datoen faller utenfor § 18 første ledd.

For det andre må det for første gang søkes erstatning etter lovens ikrafttredelse. Det betyr etter 1. januar 2023. Hvis du allerede hadde søkt om voldsoffererstatning før 2023, er saken ikke en førstegangssøknad etter ny lov. Da må du se på gammel ordning og overgangsregler.

Dette gjør søknadshistorikken viktig. Mange husker at de anmeldte saken. Men anmeldelse er ikke det samme som søknad om erstatning. Det du må vite, er om det noen gang ble sendt søknad til Kontoret for voldsoffererstatning etter gammel ordning.

Hvis svaret er nei, og du søker etter 1. januar 2023, kan ny lov gjelde selv om handlingen skjedde mange år tidligere.

Hva betyr «for første gang søkes erstatning»?

Det betyr at ingen tidligere søknad om statlig voldsoffererstatning er sendt for det samme forholdet.

Dette er ikke alltid lett å vite. Hvis du var barn da saken skjedde, kan foreldre, verge, bistandsadvokat eller andre ha sendt søknad. Hvis du ikke husker, bør du prøve å finne det ut. Sjekk gamle brev, e-post, vedtak, saksnummer, advokatarkiv eller kontakt med Kontoret for voldsoffererstatning.

Hvis det finnes et gammelt vedtak, er det et tegn på at det allerede er søkt. Da er det ikke en førstegangssøknad etter 2023. Hvis det bare finnes politidokumenter, henleggelse eller dom, betyr ikke det nødvendigvis at det er søkt om voldsoffererstatning.

Dette skillet kan avgjøre hele saken. Ny lov har andre frister og vilkår enn gammel lov. Derfor bør du ikke gjette.

Hva betyr datoen 1. januar 1975?

Datoen 1. januar 1975 er en ytre grense. Første ledd sier at loven gjelder for handlinger som har skjedd etter denne datoen. Det betyr at svært gamle saker kan omfattes, men ikke ubegrenset langt tilbake.

Hvis handlingen skjedde i 1976, kan § 18 første ledd i utgangspunktet åpne for ny lov, hvis det søkes for første gang etter 1. januar 2023. Hvis handlingen skjedde i 1974, faller den utenfor denne overgangsregelen.

I langvarige overgrepssaker kan dette bli mer komplisert. Hvis handlinger startet før 1975, men fortsatte etter 1. januar 1975, må man vurdere hvilke handlinger som ligger etter datoen. Det kan være viktig å beskrive tidsperioden så presist som mulig.

Ikke skriv bare «på 70-tallet» hvis du vet mer. Skriv år, alder, sted, og om handlingene fortsatte etter 1. januar 1975.

Hva hvis jeg allerede fikk erstatning etter gammel lov?

Da må du se på § 18 andre ledd. Den gjelder ikke alle som fikk gammel erstatning. Den gjelder en bestemt situasjon: Du fikk utbetalt erstatning etter gammel voldsoffererstatningslov eller voldsoffererstatningsforskrift, men erstatningen ble avkortet fordi makstaket var lavere enn 60 G.

I tillegg må du eller dine etterlatte ved dom være tilkjent høyere erstatning fra skadevolderen. Det er altså ikke nok å mene at beløpet burde vært høyere. Det må være en dom som tilkjenner høyere erstatning.

Hvis vilkårene er oppfylt, kan du få tilleggserstatning etter den nye loven. Men bare i den utstrekning det kan utbetales erstatning etter den nye loven. Det betyr at de nye rammene fortsatt gjelder. Du får ikke automatisk alt du ønsker.

Det viktigste praktiske poenget er at det ikke gjelder noen søknadsfrist for dette kravet. § 18 sier det direkte. Det gjør regelen sterkere for dem som ble rammet av gamle, lavere makstak.

Hva betyr at erstatningen ble avkortet?

Avkortet betyr satt ned. I denne sammenhengen betyr det at staten ikke utbetalte hele beløpet fordi den gamle ordningen hadde et lavere makstak.

Eksempel: Retten tilkjente deg 4 millioner kroner. Den gamle voldsoffererstatningsordningen hadde et lavere tak enn 60 G på det aktuelle tidspunktet. Staten betalte derfor bare opp til det gamle taket. Da kan § 18 andre ledd være relevant, hvis vilkårene ellers er oppfylt.

Dette er ikke det samme som at du fikk mindre fordi en utgift ikke var dokumentert. Det er heller ikke det samme som at oppreisningen ble lavere enn du ønsket. Regelen handler om avkorting på grunn av øvre grense.

Du må derfor finne det gamle vedtaket. Der bør det stå hvorfor beløpet ble avkortet. Hvis begrunnelsen var makstaket, kan § 18 være aktuell. Hvis begrunnelsen var noe annet, er regelen ikke nødvendigvis relevant.

Hva med overgangsreglene i forskrift?

§ 18 tredje ledd gir adgang til nærmere overgangsregler. Det ble gitt egne overgangsregler da loven trådte i kraft. Regjeringen skrev at frister i saker avgjort før 1. januar 2023 skulle regnes fra lovens ikrafttredelse, i stedet for tidspunktet for rettskraftig dom eller påtaleavgjørelse. En voldsutsatt med rettskraftig dom før 1. januar 2023 kunne dermed fremme søknad frem til 1. juli 2023, og ved endelig påtaleavgjørelse før 1. januar 2023 kunne søknad fremmes frem til 1. januar 2024. (Regjeringen.no)

Disse særfristene var overgangsfrister. De var laget for overgangen fra gammel til ny lov. I 2026 er disse datoene passert. De kan likevel være viktige når man skal forstå om en eldre søknad ble sendt i tide.

Hvis du vurderer en gammel sak i dag, må du derfor sjekke datoene nøye. Når ble straffesaken avgjort? Når ble søknaden sendt? Var saken innenfor overgangsfristen? Var det første søknad? Disse spørsmålene kan avgjøre saken.

Hva skjer hvis saken faller under ny lov?

Da må du følge den nye lovens system. Først må handlingen være med i § 1. Det er en uttømmende liste. Det betyr at bare handlingene i listen omfattes.

Deretter må du se på § 3. Hvis handlingen skjedde i Norge, er spørsmålet normalt om både skadevolder og voldsutsatt var i Norge eller på norsk jurisdiksjonsområde. Hvis handlingen skjedde i utlandet, gjelder strengere vilkår.

Så må du se på om du har dom. Har du rettskraftig dom som tilkjenner erstatning, er § 6 viktig. Har du ikke dom, er § 7 viktig. Har du allerede fått erstatning, men kravet senere ble større, kan § 8 være relevant. Hvis du tidligere ble stoppet av gammelt makstak, kan § 18 andre ledd være nøkkelen.

Lag først en tidslinje. Skriv når handlingen skjedde, når den ble anmeldt, når straffesaken ble avgjort, når det eventuelt ble avsagt dom, og når det eventuelt ble søkt om erstatning.

Finn ut om dette er første søknad om erstatning for forholdet. Dette er avgjørende. Hvis du er usikker, let etter gamle brev fra Kontoret for voldsoffererstatning, advokat, bistandsadvokat eller verge.

Hvis du tidligere fikk erstatning, finn vedtaket. Se om beløpet ble avkortet på grunn av øvre grense. Finn også dommen som tilkjente høyere beløp fra skadevolderen. Uten dom blir § 18 andre ledd vanskelig.

Skriv søknaden tydelig. Hvis du bygger på § 18 første ledd, skriv at handlingen skjedde etter 1. januar 1975 og at det søkes for første gang etter lovens ikrafttredelse. Hvis du bygger på § 18 andre ledd, skriv at du tidligere fikk utbetaling etter gammel ordning, at beløpet ble avkortet på grunn av lavere makstak, og at dommen tilkjente høyere erstatning.