§ 1-4. Grunnbeløpet i folketrygden og hvordan det reguleres

Grunnbeløpet er et regnetall som brukes gjennom hele loven. Det virker inn både på om du har rett til en ytelse, og på hvor stor ytelsen blir. Loven oppgir ikke selv noe beløp. Kongen fastsetter det, og det justeres hvert år med virkning fra 1. mai i takt med lønnsveksten.

Justeringen bygger på den lønnsveksten som ventes i året. Så korrigeres den for skjevheter fra de to siste årene, det vil si forskjellen mellom veksten som ble ventet og den som faktisk kom. Slik rettes feil anslag opp etter hvert.

Kongen gir også forskrifter med nærmere regler om reguleringen. Der fastsettes blant annet fra hvilket tidspunkt nytt grunnbeløp får virkning for hver enkelt ytelse. Datoen for at et nytt beløp slår inn, kan altså være regulert særskilt for hver ytelse, og den finner du i forskriften, ikke i denne paragrafen.

Paragrafen står mellom reglene om EØS og trygdekoordinering (§§ 1-3, 1-3a og 1-3b) og begrepsreglene om sivilstand (§ 1-5), barn (§ 1-6) og arbeidstaker (§ 1-8). Pensjon har sin egen regel om regulering under opptjening og utbetaling (§ 19-14), og den paragrafen viser hit.

Eksempel: Et medlem har rett til en ytelse som er knyttet til grunnbeløpet. Når beløpet heves 1. mai, kan ytelsen bli større. Fra hvilken dato økningen gjelder akkurat for denne ytelsen, avgjøres av forskriften.