§ 17 — Når loven trådte i kraft

§ 17 sier når voldserstatningsloven begynner å gjelde. Selve paragrafen sier ikke datoen direkte. Den sier at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Det er en vanlig lovteknisk måte å skrive det på. Stortinget vedtar loven først. Deretter bestemmer regjeringen når loven faktisk skal tre i kraft.

For voldserstatningsloven ble datoen 1. januar 2023. Regjeringen skrev i desember 2022 at ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte skulle tre i kraft 1. januar 2023, og at overgangsregler samtidig var vedtatt. (Regjeringen.no)

Det praktiske poenget er enkelt: Fra 1. januar 2023 er voldserstatningsloven den nye hovedloven for statlig erstatning til voldsutsatte. Den gamle loven, voldsoffererstatningsloven fra 2001, ble opphevet fra samme tidspunkt.

Dette betyr ikke at alle gamle saker forsvant. Det betyr heller ikke at alle hendelser før 2023 automatisk skal behandles etter gammel lov. Det spørsmålet løses av § 18 om overgangsregler. § 17 sier bare når lovskiftet skjer. § 18 sier hvordan saker fra før lovskiftet skal håndteres.

Dette skillet er viktig. Mange blander ikrafttredelse og overgangsregler. Ikrafttredelse handler om datoen loven begynner å gjelde. Overgangsregler handler om hvilke saker som skal følge ny eller gammel lov.

Hvis du for eksempel ble utsatt for vold i 2020, men søker for første gang etter 1. januar 2023, må du ikke bare se på § 17. Du må også se på § 18. § 18 sier at loven gjelder for handlinger som har skjedd etter 1. januar 1975, og som det for første gang søkes erstatning for etter lovens ikrafttredelse. Det gjør § 18 helt avgjørende for eldre hendelser.

§ 17 andre ledd sier at den gamle loven oppheves når den nye trer i kraft. Den gamle loven het «lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m.» I dagligtale ble den ofte kalt voldsoffererstatningsloven.

Navneskiftet betyr også noe. Den gamle ordningen brukte ordet «voldsoffer». Den nye loven bruker «voldsutsatte». Det er et mer moderne ord. Men det viktigste er ikke språket. Det viktigste er at reglene ble lagt om.

Den nye loven gjorde flere praktiske endringer. Den la større vekt på at erstatningskravet skal behandles i straffesaken når det er mulig. Den satte tydeligere rammer for hvilke straffbare handlinger som omfattes. Den innførte nye frister. Den gjorde regress mot skadevolderen til en mer sentral del av systemet. Den ga også egne regler om barn som har opplevd vold mot nærstående gjennom forskriftshjemmelen i § 15.

§ 17 er derfor kort, men den markerer et stort skifte. Før 1. januar 2023 var det gamle systemet hovedregelen. Etter 1. januar 2023 er det voldserstatningsloven som styrer nye saker, med overgangsreglene i § 18.

Når begynte voldserstatningsloven å gjelde?

Voldserstatningsloven begynte å gjelde 1. januar 2023. Det er denne datoen du må bruke når du vurderer om saken hører inn under ny eller gammel ordning.

Hvis det allerede var søkt om voldsoffererstatning før 1. januar 2023, kan gammel lov fortsatt være relevant. Hvis det søkes for første gang etter 1. januar 2023, peker § 18 mot at ny lov gjelder, så lenge handlingen skjedde etter 1. januar 1975.

Kontoret for voldsoffererstatning har også forklart dette i sin veiledning: Voldserstatningsloven gjelder for handlinger hvor det for første gang søkes erstatning for forholdet etter 1. januar 2023. Hvis det ble søkt før 1. januar 2023, er det voldsoffererstatningsloven eller voldsoffererstatningsforskriften som gjelder.

Det betyr at søknadstidspunktet er helt sentralt. Det er ikke bare voldsdatoen som avgjør. To personer kan ha blitt utsatt samme år, men havne i ulike regelsett hvis den ene søkte før 2023 og den andre søkte etter 2023.

Dette kan virke rart, men det er nettopp derfor overgangsregler finnes. Et lovskifte må trekke en grense et sted. I voldserstatningsloven er førstegangssøknaden etter ikrafttredelsen en nøkkel.

Hva betyr at den gamle loven ble opphevet?

At den gamle loven ble opphevet betyr at den ikke lenger gjelder som hovedlov for nye saker. Den gamle voldsoffererstatningsloven fra 2001 ble erstattet av voldserstatningsloven.

Men «opphevet» betyr ikke at alle gamle saker skal behandles som om den gamle loven aldri fantes. Hvis en sak allerede var søkt etter gammel ordning, eller hvis overgangsregler sier at gammelt regelverk skal brukes, kan den gamle loven fortsatt ha betydning for akkurat den saken.

Tenk på det slik: Den gamle loven er ikke lenger døren inn for nye førstegangssøknader. Men den kan fortsatt være nøkkelen til å forstå eldre saker som allerede var i systemet.

Dette er særlig viktig hvis du har fått vedtak før 2023, klaget før 2023, eller søker om noe som bygger på en gammel utbetaling. Da må du ikke bare lese § 17 alene. Du må se på overgangsreglene, forskriftene og dokumentene i din egen sak.

Hva betyr «Kongen bestemmer»?

Når loven sier at Kongen bestemmer ikrafttredelse, betyr det i praksis regjeringen i statsråd. Det betyr ikke at Kongen personlig sitter og velger dato på egen hånd i vanlig forstand. Det er en formell uttrykksmåte i norsk lovgivning.

Denne formuleringen gjør at Stortinget kan vedta loven først, mens regjeringen får tid til å forberede systemet før loven begynner å virke. Det kan være nødvendig når en ny lov krever skjemaer, saksbehandlingsrutiner, forskrifter, datasystemer, opplæring og informasjon til publikum.

For voldserstatningsloven var dette viktig. Loven endret hvordan saker skulle behandles. Den påvirket Kontoret for voldsoffererstatning, Statens sivilrettsforvaltning, domstolene, påtalemyndigheten, advokater, skadevolderne og de voldsutsatte. Da måtte ikrafttredelsen settes slik at systemet kunne håndtere overgangen.

Hva skjer hvis du bruker feil regelsett?

Hvis du bruker feil regelsett, kan søknaden bli uklar. Du kan vise til feil frist. Du kan kreve behandling etter en lov som ikke gjelder for saken. Du kan også overse vilkår i den nye loven, særlig listen over straffebud i § 1.

Dette kan føre til forsinkelser. I verste fall kan du miste frister hvis du tror saken følger en eldre og mildere regel. Derfor bør du alltid starte med tre spørsmål:

Når skjedde handlingen? Har det vært søkt om erstatning for forholdet før? Når ble første søknad sendt?

Når disse tre spørsmålene er besvart, kan du gå videre.

Finn først ut om det er søkt om erstatning tidligere. Ikke bare spør om saken er anmeldt. Anmeldelse og søknad er to forskjellige ting. Anmeldelse går til politiet. Søknad om voldserstatning går til Kontoret for voldsoffererstatning.

Hvis det ikke er søkt før 1. januar 2023, må du normalt lese saken etter voldserstatningsloven. Start med § 1. Sjekk om handlingen er med i listen. Gå deretter til § 3 om hvor handlingen skjedde. Se så på § 6 hvis du har dom, eller § 7 hvis du ikke har dom.

Hvis det ble søkt før 1. januar 2023, må du finne gamle vedtak, klager, brev og saksnummer. Da kan gammel lov eller overgangsregler være avgjørende.

Ikke bland dette sammen med datoen for anmeldelse. En sak kan være anmeldt i 2020, men første søknad kan være sendt i 2024. Da må du se på søknadstidspunktet.