§ 6 — Utbetaling når du har fått erstatning i dom

§ 6 er regelen for deg som allerede har fått erstatning i en dom. Retten har altså behandlet erstatningskravet ditt, og skadevolderen er dømt til å betale et beløp. Da slipper du i mange tilfeller å vente på at skadevolderen faktisk betaler. Du kan kreve at staten betaler beløpet til deg gjennom voldserstatningsordningen.

Dette er en av de viktigste reglene i hele loven. Den gjør dommen praktisk verdifull. Uten § 6 kunne du sittet igjen med en dom på penger, men uten penger på konto. Mange skadevolderne har dårlig økonomi, ukjent inntekt eller ingen vilje til å betale. § 6 flytter risikoen bort fra deg. Staten betaler først, og kan senere kreve pengene tilbake fra skadevolderen etter regressreglene i § 11.

Men § 6 gjelder ikke alle dommer. Det må være en rettskraftig dom. Rettskraftig betyr at dommen er endelig på det punktet. Vanligvis betyr det at ankefristen er ute, eller at saken er ferdig behandlet etter anke. Kontoret for voldsoffererstatning forklarer også at fristen regnes fra dommen ble rettskraftig, og at rettskraft blant annet betyr at ankefristen har gått ut og dommen blir gjeldende. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Det må også være en handling som står i § 1. Dette er lett å overse. Du kan ha fått erstatning i en straffedom, men likevel falle utenfor § 6 hvis straffebudet ikke er med i voldserstatningsloven § 1. Kontoret for voldsoffererstatning skriver at dersom du er tilkjent erstatning i dom for en handling som ikke er nevnt i listen, har du ikke krav på utbetaling gjennom voldserstatningsordningen. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Forholdet må også være anmeldt. I praksis vil det nesten alltid være anmeldt hvis det foreligger en straffedom, men loven sier det uttrykkelig. Det betyr at voldserstatningsordningen ikke er en ren privat erstatningsordning. Den er koblet til en straffbar handling som er meldt til politiet.

Fristen er 6 måneder. Den fristen er kort. Den løper fra dommen ble rettskraftig, ikke fra du får lyst til å søke, ikke fra du skjønner at skadevolderen ikke betaler, og ikke fra du har ventet på innkreving. Hvis du har dom, bør du derfor sende krav raskt.

§ 6 gjelder heller ikke fraværsdommer. En fraværsdom er en dom som kan bli avsagt når en part ikke møter eller ikke deltar på vanlig måte. Slike saker må vurderes etter § 7, ikke § 6. Det betyr ikke nødvendigvis at alt er tapt, men du er i et annet spor.

Når kan staten betale erstatningen fra dommen?

Staten kan betale når fem ting er på plass.

For det første må du ha en dom. Det holder ikke at politiet har sagt at du har en god sak. Det holder ikke at skadevolderen har innrømmet noe i avhør. Det holder heller ikke at du har et krav du mener er riktig. § 6 gjelder når en domstol har tilkjent deg erstatning.

For det andre må dommen være rettskraftig. Hvis saken fortsatt kan ankes, eller er anket, kan tidspunktet være uklart. Noen ganger blir deler av dommen rettskraftig før hele straffesaken er ferdig. Kontoret for voldsoffererstatning skriver at deler av dommen kan bli rettskraftig før hele straffesaken er avgjort, og at du bør sende inn kravet hvis du er i tvil. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

For det tredje må erstatningen gjelde en handling nevnt i § 1. Dette betyr at du må se på straffebudet i dommen. Er det voldtekt etter straffeloven § 291, mishandling i nære relasjoner etter § 282, kroppsskade etter § 273 eller grovt ran etter § 328, er du innenfor den typen handlinger loven dekker. Er dommen bare for kroppskrenkelse etter § 271 eller vanlige trusler etter § 263, er du normalt utenfor § 1.

For det fjerde må forholdet være anmeldt. I en vanlig straffedom er dette sjelden et problem, men det er likevel et vilkår.

For det femte må kravet sendes til Kontoret for voldsoffererstatning innen 6 måneder. Dette er et selvstendig krav. Det hjelper ikke at dommen er riktig hvis du sender for sent.

Hva betyr rettskraftig dom?

En rettskraftig dom er en dom som er endelig. Det betyr at dommen gjelder og kan legges til grunn. I praksis handler det ofte om at ankefristen har gått ut uten at noen har anket. Hvis saken er anket, må du vente til anken er ferdig behandlet for de delene som ikke allerede er rettskraftige.

Dette er viktig fordi § 6 bruker rettskraft som startpunkt for fristen. Fristen på 6 måneder starter ikke nødvendigvis den dagen dommen ble lest opp. Den starter når dommen er rettskraftig. Men du bør ikke bruke dette som grunn til å vente. Hvis du er usikker, sender du kravet.

Eksempel: Dommen faller 1. mars. Ankefristen går ut 15. mars. Ingen anker. Da er dommen normalt rettskraftig fra 15. mars. Kravet må da være fremmet innen 6 måneder fra dette tidspunktet.

Eksempel med anke: Dommen faller 1. mars, og skadevolderen anker. Lagmannsretten behandler saken senere. Da kan rettskrafttidspunktet bli senere. Men hvis bare straffutmålingen ankes, og erstatningsdelen ikke angripes, kan det oppstå spørsmål om erstatningsdelen ble rettskraftig tidligere. Derfor bør du ikke gjette. Send kravet eller få avklart rettskrafttidspunktet.

Hva betyr fristen på 6 måneder?

Fristen på 6 måneder betyr at du må fremme kravet for Kontoret for voldsoffererstatning innen 6 måneder etter at dommen ble rettskraftig. Dette er ikke en anbefaling. Det er et vilkår i loven.

Fristen gjelder også barn. Kontoret for voldsoffererstatning skriver at fristen gjelder for alle, også barn, og at det da er vergens ansvar å søke. (Kontoet for Voldsoffererstatning) Dette er praktisk viktig. Foreldre, verger eller bistandsadvokat må passe på fristen når den voldsutsatte er mindreårig.

Å fremme kravet betyr at du må sende inn krav til riktig organ. Det holder ikke bare å si til skadevolderen at du vil ha penger. Det holder heller ikke å vente på Innkrevingsmyndigheten. Du må sende kravet til Kontoret for voldsoffererstatning.

Hvis du mangler enkelte vedlegg, er det ofte bedre å sende kravet innen fristen og ettersende dokumentasjon. Det viktigste er at kravet kommer inn. Du bør likevel legge ved dommen og nødvendig informasjon så tidlig som mulig.

Hvorfor er § 6 enklere enn § 7?

§ 6 er enklere fordi retten allerede har gjort den viktigste jobben. Domstolen har vurdert straffesaken. Domstolen har vurdert erstatningskravet. Domstolen har fastsatt beløpet. Kontoret for voldsoffererstatning skal da normalt ikke gjøre hele saken på nytt.

Dette skiller § 6 fra § 7. § 7 gjelder når erstatning ikke er tilkjent ved dom. Da må forvaltningen selv behandle erstatningskravet. Da blir spørsmål om bevis, ansvar, dokumentasjon, skadevolderens partsrettigheter og saksbehandling mer krevende.

Med § 6 har du allerede en dom. Derfor handler saken mer om utbetaling enn om full ny vurdering. Kontoret for voldsoffererstatning beskriver også at når domstolen har tilkjent voldserstatning, kan du for enkelte typer volds- og seksuallovbrudd få erstatningen utbetalt av dem, og at de deretter krever inn pengene fra skadevolderen. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Det betyr ikke at § 6 er automatisk i alle tilfeller. Kontoret må fortsatt sjekke vilkårene: § 1-handling, anmeldelse, rettskraft, frist og at det ikke er fraværsdom. Men selve erstatningsutmålingen bygger på dommen.

Hva hvis dommen gjelder flere forhold?

Noen dommer gjelder flere straffbare handlinger. Skadevolderen kan være dømt for noe som omfattes av § 1 og noe som ikke omfattes. Da må du se nøye på hva erstatningen gjelder.

Hvis retten har tilkjent deg oppreisning for voldtekt, er dette knyttet til en handling som står i § 1. Hvis retten i samme dom også har behandlet skadeverk, bedrageri eller tyveri, er ikke disse handlingene nødvendigvis omfattet. Da må kravene skilles.

Dette kan være praktisk vanskelig hvis dommen gir ett samlet beløp. Da må du lese premissene. Premissene er rettens begrunnelse. Der står det ofte hvilke handlinger erstatningen knytter seg til. Hvis beløpet gjelder både omfattet og ikke-omfattet handling, kan Kontoret for voldsoffererstatning måtte skille ut den delen som gjelder § 1-handlingen.

Du bør derfor legge ved hele dommen, ikke bare slutningen. Slutningen viser resultatet. Hele dommen viser hvorfor retten kom til resultatet.

Hva hvis skadevolderen ikke betaler?

Det er nettopp dette § 6 skal hjelpe med. Hvis du har en dom som oppfyller vilkårene, trenger du ikke vente på at skadevolderen betaler deg direkte. Du kan kreve utbetaling fra staten.

Etterpå kan staten kreve regress fra skadevolderen. Regress betyr at staten krever pengene tilbake. For deg er poenget at du slipper å være den som står alene med innkrevingen.

Dette kan være en stor lettelse. Mange voldsutsatte ønsker ikke mer kontakt med skadevolderen. Mange har heller ikke krefter til å følge opp innkreving. § 6 gjør at erstatningen blir mer reell.

Men du må fortsatt handle innen fristen. Ikke vent i 8 måneder for å se om skadevolderen betaler. Da kan du risikere å komme for sent med kravet etter § 6.

Hva skjer hvis det er fraværsdom?

§ 6 sier uttrykkelig at regelen ikke gjelder for fraværsdommer. Hvis erstatningen er tilkjent ved fraværsdom, må saken vurderes etter § 7.

Det betyr at du ikke får den samme direkte utbetalingsretten etter § 6. Grunnen er at en fraværsdom ikke gir samme behandlingsgrunnlag som en ordinær dom der saken er prøvd på vanlig måte. Loven har derfor lagt slike saker i søknadssporet.

Hvis du har fraværsdom, bør du lese § 7 nøye. Der står det uttrykkelig at søknad kan fremmes når det er avsagt fraværsdom. Men det blir en søknad om erstatning, ikke et vanlig krav om utbetaling etter § 6.

Finn hele dommen. Se etter tre ting: hvilket straffebud skadevolderen er dømt for, hvilket erstatningsbeløp du er tilkjent, og når dommen ble rettskraftig.

Sjekk om straffebudet står i voldserstatningsloven § 1. Hvis det gjør det, går du videre. Hvis ikke, må du være forberedt på at § 6 ikke gir rett til utbetaling fra staten.

Send kravet til Kontoret for voldsoffererstatning så raskt som mulig. Ikke vent på at skadevolderen skal betale. Ikke vent til fristen nesten er ute. Ikke vent fordi du tror noen andre gjør det for deg.

Skriv tydelig at du krever utbetaling etter voldserstatningsloven § 6. Legg ved dommen, opplysninger om rettskraft hvis du har det, kontonummer og eventuell fullmakt hvis du søker på vegne av noen andre.

Hvis du er usikker på om dommen er rettskraftig, send inn kravet likevel. Det er bedre å sende for tidlig enn for sent.