§ 8 — Tilleggserstatning når kravet ditt har blitt større

§ 8 handler om saker som ikke var ferdige i virkeligheten, selv om de var ferdige på papiret. Du kan ha fått en dom. Du kan ha fått penger fra staten. Du kan ha fått et vedtak fra Kontoret for voldsoffererstatning. Likevel kan skaden utvikle seg senere. Da kan det vise seg at erstatningen du fikk, var for lav.

Dette er grunnen til at loven har en regel om tilleggserstatning. Tilleggserstatning betyr ekstra erstatning etter en tidligere avgjørelse. Det er ikke en ny vanlig søknad for samme skade. Det er en søknad om mer penger fordi noe viktig ikke kunne tas med første gang.

§ 8 er særlig viktig i personskadesaker. Noen skader er tydelige med én gang. Et brukket bein, en tannskade eller en regning fra psykolog kan ofte dokumenteres tidlig. Andre skader tar tid. Psykiske senskader kan utvikle seg over måneder eller år. En hodeskade kan vise seg mer alvorlig etter hvert. Arbeidsevnen kan se bedre ut i starten enn den faktisk blir. En skade kan bli varig, selv om alle håpet den skulle gå over.

Loven bruker uttrykket «ikke var modent». På vanlig norsk betyr det at kravet ikke var klart nok til å fremmes eller behandles. Det kunne være for tidlig å vite hvor stor skaden ble. Det kunne være for tidlig å vite om du kom tilbake i jobb. Det kunne være for tidlig å vite om skaden ble varig. Da kan du ha fått erstatning for det som var kjent, men ikke for det som først ble klart senere.

Men terskelen er ikke lav. Det holder ikke at du angrer på beløpet. Det holder ikke at du senere tenker at du burde krevd mer. Det må være klart at kravet ikke kunne vært fremmet da saken ble behandlet. Du må også ha krav på vesentlig høyere erstatning. Vesentlig betyr merkbart og betydelig. Små justeringer er ikke nok.

§ 8 skiller mellom saker som først gikk etter § 6 og saker som først gikk etter § 7. Hvis du fikk utbetaling etter dom etter § 6, gjelder første ledd. Hvis du fikk erstatning etter søknad og vedtak etter § 7, gjelder andre ledd. Poenget er likevel ganske likt: Du må vise at noe viktig ikke kunne behandles første gang, eller at vilkårene for ny behandling etter skadeserstatningsloven § 3-8 er oppfylt.

§ 8 har også to spesielle situasjoner for saker etter § 6. Du kan søke tilleggserstatning hvis dommen ble avkortet etter bestemte regler i skadeserstatningsloven. Du kan også søke hvis erstatningen ble kuttet ved 60 G-taket i § 5. Da kan § 8 åpne for mer, hvis vilkårene ellers er oppfylt.

Siste ledd er kort, men viktig. For krav om tilleggserstatning gjelder reglene i § 7. Det betyr blant annet at saksbehandlingen følger søknadssporet. Den påståtte skadevolderen kan være part. Kontoret for voldsoffererstatning fatter vedtak. Vedtaket kan klages etter § 9. Du bør derfor ikke tenke at tilleggserstatning bare er en enkel etterbetaling. Det er en ny vurdering.

Når kan du få tilleggserstatning?

Du kan få tilleggserstatning når den tidligere erstatningen ikke dekker et krav som først senere kunne vurderes. Det mest praktiske er at skaden ble mer alvorlig enn man visste.

Tenk på en voldssak der du fikk oppreisning og noen behandlingsutgifter i straffesaken. På domstidspunktet var du sykmeldt, men alle trodde du snart ville komme tilbake i arbeid. To år senere viser det seg at du har fått alvorlig PTSD, at du ikke klarer å jobbe som før, og at du har et dokumentert framtidig inntektstap. Da kan det være et krav som ikke var modent i straffesaken.

Det samme kan gjelde varig medisinsk skade. Hvis du først fikk erstatning for akutte plager, men det senere blir klart at du har en varig skade som gir grunnlag for menerstatning, kan § 8 være aktuell. Menerstatning handler om varig og betydelig skade som påvirker livet ditt, ikke om tapt lønn alene.

Det holder likevel ikke at du bare har fått nye dokumenter. Spørsmålet er om selve kravet faktisk ikke kunne vært fremmet tidligere. Hvis du hadde dokumentasjonen, kjente skaden og kunne ha krevd beløpet, men lot være, er § 8 vanskeligere. Loven er ikke laget for å rette opp dårlig forberedte krav. Den er laget for krav som faktisk ikke var klare.

Du må også vise at erstatningen blir vesentlig høyere. Hvis det nye kravet er 2 000 kr i ekstra egenandeler, er det neppe nok. Hvis det nye kravet gjelder varig uførhet, store framtidige utgifter eller menerstatning, er situasjonen en annen.

Hva betyr at kravet ikke var modent?

At kravet ikke var modent betyr at det var for tidlig å kreve det. Ikke fordi du var usikker. Ikke fordi du manglet oversikt. Men fordi skaden eller tapet ikke kunne vurderes skikkelig ennå.

Dette er vanlig ved personskade. En lege kan ofte si noe om akutte skader tidlig. Men varighet tar tid. Arbeidsevne tar tid. Psykiske ettervirkninger kan ta tid. Noen ganger må du gjennom behandling før man vet hva som blir varig. Noen ganger må NAV, arbeidsgiver og helsevesen prøve tiltak før framtidig inntektstap kan beregnes.

Et krav kan også være umodent for etterlatte. Hvis en forsørger dør, kan det ta tid å få oversikt over økonomien, barnas behov, forsikringer, trygdeytelser og faktisk tap. Noe kan likevel kreves tidlig, som gravferdsutgifter. Andre deler kan kreve mer avklaring.

Det viktige er å forklare hvorfor kravet ikke var modent. Ikke skriv bare «jeg visste ikke». Skriv hva som faktisk var uavklart. Var diagnosen ikke stilt? Var prognosen usikker? Var behandlingen ikke avsluttet? Var arbeidsevnen ikke avklart? Var det for tidlig å vurdere varig medisinsk invaliditet?

Jo tydeligere du forklarer dette, jo bedre blir søknaden.

Hva betyr skadeserstatningsloven § 3-8?

§ 8 viser til skadeserstatningsloven § 3-8. Den regelen gjelder ny behandling av enkelte personskadeoppgjør når skadelidtes helse blir dårligere etter at erstatningen ble fastsatt. Lovdata beskriver bestemmelsen slik at erstatningsoppgjør for personskade kan tas opp til ny behandling hvis forhold som ble lagt til grunn for oppgjøret har endret seg vesentlig. (Lovdata)

På vanlig norsk betyr dette: Hvis helsen din utvikler seg klart verre enn det alle la til grunn da erstatningen ble bestemt, kan saken i noen tilfeller tas opp igjen.

Dette er ikke det samme som at du bare er misfornøyd med beløpet. Det må være en reell forverring eller en vesentlig endring. Det må også ha betydning for erstatningen. Hvis den nye helsesituasjonen ikke gir et vesentlig høyere krav, hjelper det lite.

Private personskadeadvokater beskriver ofte tre sentrale punkter ved § 3-8: det må foreligge en forverring av helsen, forverringen må rokke ved det som ble lagt til grunn, og det må være klar sannsynlighetsovervekt for at dette gir rett til vesentlig høyere erstatning. (advokat-rogstad.no)

For voldserstatning betyr dette at du bør dokumentere helseutviklingen grundig. Du bør vise hva som ble lagt til grunn første gang. Du bør vise hva som er endret. Og du bør vise hvordan endringen påvirker beløpet.

Hva hvis erstatningen ble avkortet?

§ 8 første ledd bokstav b gjelder hvis erstatningsbeløpet i dommen ble avkortet etter skadeserstatningsloven § 1-1, § 1-3 eller § 5-2 første punktum. Avkortet betyr at beløpet ble satt ned.

Dette kan for eksempel handle om forhold hos skadevolderen. Skadevolderen kan være barn. Skadevolderen kan ha en psykisk tilstand som påvirker ansvaret. Retten kan også ha brukt lemping, som betyr at ansvaret settes ned fordi full betaling virker urimelig for skadevolderen.

Voldserstatningsloven bygger på at slike forhold ikke nødvendigvis skal redusere det staten betaler til deg. Derfor åpner § 8 for tilleggserstatning hvis dommen satte beløpet ned på en måte som voldserstatningsloven ikke skal videreføre.

Dette er en teknisk regel, men praktisk viktig. Du kan ha en dom hvor retten sier at kravet egentlig er høyere, men skadevolderens ansvar settes ned. Da bør du se på § 8.

Hva hvis 60 G-taket stoppet erstatningen?

§ 8 første ledd bokstav c gjelder hvis erstatningen ble avkortet til 60 ganger grunnbeløpet etter § 5. Det betyr at du egentlig hadde et høyere krav, men utbetalingen stoppet ved lovens øvre grense.

Dette er mest aktuelt i svært alvorlige saker. Det kan gjelde unge personer med store framtidige inntektstap, livsvarige hjelpebehov eller omfattende varige skader. Det kan også gjelde alvorlige dødsfallssaker med store forsørgertap.

§ 5 sier at grensen kan fravikes i særlige tilfeller. § 8 gir en vei videre når du allerede har fått en avkortet utbetaling. Du må da forklare hvorfor saken bør behandles på nytt, og hvorfor det er grunnlag for tillegg.

Dette er ikke aktuelt i de fleste saker. Mange oppreisningskrav ligger langt under 60 G. Men i de største personskadesakene kan dette være helt avgjørende.

Start med å finne den gamle avgjørelsen. Det kan være dommen, vedtaket fra Kontoret for voldsoffererstatning eller klagevedtaket. Les hva som faktisk ble vurdert. Skriv ned hvilke krav som ble behandlet, og hvilke forutsetninger avgjørelsen bygget på.

Lag deretter en oversikt over hva som er nytt. Ikke skriv alt på nytt. Skriv hva som har endret seg. Har du fått ny diagnose? Har du fått varig skade? Har arbeidsevnen blitt avklart? Har behandlingsbehovet blitt større? Har NAV fattet vedtak? Har spesialist sagt noe nytt?

Forklar hvorfor dette ikke kunne vært med første gang. Dette er kjernen i § 8. Hvis du ikke forklarer umodenheten, blir søknaden svak.

Regn ut det nye kravet. Del det inn i erstatningsposter: menerstatning, framtidig inntektstap, framtidige utgifter, behandlingsutgifter eller annet. Skriv hva du allerede har fått. Skriv hva du mener står igjen.

Send søknad til Kontoret for voldsoffererstatning. Skriv tydelig at du søker tilleggserstatning etter voldserstatningsloven § 8. Legg ved dokumentasjon. Husk at saken behandles etter reglene i § 7.