§ 19 — Endringer i andre lover

§ 19 er ikke en vanlig regel om hvem som får voldserstatning. Den sier ikke hvilke voldshandlinger som dekkes. Den sier ikke hvor mye du kan få. Den sier ikke hvordan du søker. Den gjør noe annet: Den endrer andre lover slik at de passer med den nye voldserstatningsloven.

Slike bestemmelser er vanlige når en ny lov innføres. En ny lov står sjelden alene. Den påvirker andre regler. Da må Stortinget rydde opp i lovverket samtidig. § 19 er denne oppryddingen.

For deg som voldsutsatt er den viktigste delen endringen i straffeprosessloven. Der står det at bistandsadvokatens oppdrag ikke omfatter å søke om voldserstatning fra staten. Det betyr at du ikke automatisk kan forvente at bistandsadvokaten skal sende søknad eller krav til Kontoret for voldsoffererstatning som en del av bistandsadvokatoppdraget.

Dette henger sammen med § 10. § 10 gir en egen regel om dekning av advokatutgifter i voldserstatningssaken dersom sakens omfang eller kompleksitet tilsier det. I stedet for at bistandsadvokatordningen automatisk skal dekke søknad om voldserstatning, må advokatdekning vurderes etter voldserstatningsloven § 10.

For deg betyr det praktisk: Spør advokaten tydelig hva oppdraget omfatter. Hjelper advokaten bare i straffesaken? Hjelper advokaten med erstatningskravet i domstolen? Hjelper advokaten også med søknad til Kontoret for voldsoffererstatning? Hvis det siste koster penger, må § 10 vurderes.

Endringen i fri rettshjelp-reglene handler om samme systemskifte. Tidligere kunne enkelte sider ved voldsoffererstatning være koblet til fri rettshjelp. Med ny lov ble dette justert. I stedet har voldserstatningsloven sin egen bestemmelse om advokatdekning i § 10.

Endringen i dekningsloven handler om prioritet ved trekk. Hvis en skyldner har flere krav mot seg, og det ikke er nok penger til å dekke alt, må kravene settes i rekkefølge. § 19 endret dekningsloven § 2-8 slik at statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11 får prioritet etter krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling, men før bøter, skatt og andre krav.

Dette er praktisk viktig for skadevolderen. Hvis staten har betalt voldserstatning til den voldsutsatte, kan staten kreve regress etter § 11. Hvis skadevolderen samtidig skylder penger til flere, sier prioriteringsregelen hvor statens regresskrav havner i køen.

For den voldsutsatte kan dette også ha indirekte betydning. Systemet bygger på at staten betaler først og krever regress etterpå. Når regresskravet får prioritet ved trekk, styrker det statens mulighet til å få penger tilbake fra skadevolderen. Det er en del av tanken om at skadevolderen, ikke fellesskapet, til slutt skal bære ansvaret når det er mulig.

Hva betyr det at bistandsadvokaten ikke skal søke voldserstatning?

Det betyr at bistandsadvokatens lovpålagte oppdrag i straffesaken ikke automatisk omfatter søknad om voldserstatning til staten.

Bistandsadvokaten kan fortsatt hjelpe deg med erstatningskravet i straffesaken. Det er ofte helt sentralt. Hvis retten tilkjenner deg erstatning i dommen, kan du senere kreve utbetaling fra staten etter § 6. Da er mye av jobben allerede gjort i domstolen.

Men hvis du etterpå skal sende kravskjema til Kontoret for voldsoffererstatning, eller hvis saken må behandles etter § 7 fordi erstatning ikke ble tilkjent ved dom, er ikke dette automatisk en del av bistandsadvokatens oppdrag.

Dette er en vanlig kilde til misforståelser. Mange tror at «jeg har bistandsadvokat» betyr at advokaten følger alle deler av saken helt til penger står på konto. Slik er det ikke alltid. Du må avklare det konkret.

Hvis saken er enkel, kan du kanskje sende kravet selv. Hvis saken er komplisert, kan du be om at advokatutgifter dekkes etter § 10. Men da må kravet om dekning fremmes før vedtak om voldserstatning fattes.

Hva betyr endringene i fri rettshjelp?

Endringene i fri rettshjelp-reglene viser at voldserstatningssaker ikke lenger skulle behandles på samme måte som før i rettshjelpssystemet. § 19 opphevet en bestemmelse og justerte nummereringen og innholdet i andre bestemmelser.

For en vanlig leser er ikke alle nummerendringene viktige. Det viktige er hovedpoenget: Hjelp til voldserstatningssaken skal i større grad vurderes etter den nye voldserstatningsloven, særlig § 10, ikke som en automatisk del av fri rettshjelp eller bistandsadvokatens oppdrag.

Dette betyr ikke at du aldri kan få advokathjelp. Det betyr bare at du må bruke riktig regel. Hvis saken er omfattende eller komplisert, kan § 10 gi dekning. Hvis saken ikke er omfattende eller komplisert, må du kanskje fylle ut søknaden selv.

Dette passer med den nye lovens system. Mange saker etter § 6 skal være enkle, fordi domstolen allerede har fastsatt erstatningen. Da skal du kunne kreve utbetaling uten stor advokatprosess. Mer kompliserte saker etter § 7 og § 8 kan derimot gi behov for advokat.

Hva betyr prioritet ved trekk?

Prioritet ved trekk betyr hvem som får penger først når det ikke er nok til alle.

Tenk at en skadevolder har flere krav mot seg. Personen skylder barnebidrag, oppreisning til en voldsutsatt, regress til staten, bøter, skatt og annen gjeld. Hvis det bare kan trekkes et begrenset beløp hver måned, må noen krav gå foran andre.

Dekningsloven § 2-8 setter denne rekkefølgen. Etter endringen kommer krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt først. Deretter kommer krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling. Så kommer statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11. Deretter kommer bøter, skatt eller offentlig avgift, og til slutt andre krav.

Det betyr at den direkte voldsutsattes eget krav på erstatning eller oppreisning ligger foran statens regresskrav. Det er rimelig. Den som er skadet, skal prioriteres høyt. Men statens regresskrav ligger også høyt, foran bøter, skatt og andre krav.

Dette viser at voldserstatningssystemet tar regress alvorlig. Staten betaler ikke bare og lar saken ligge. Staten skal kunne kreve pengene tilbake, og kravet får en tydelig plass i trekkrekkefølgen.

Hvorfor finnes § 19?

§ 19 finnes fordi en ny lov må henge sammen med resten av lovverket. Hvis voldserstatningsloven hadde blitt vedtatt uten endringer i andre lover, ville systemet blitt uklart.

Bistandsadvokatens rolle måtte avklares. Fri rettshjelp-reglene måtte justeres. Statens regresskrav måtte få riktig plass i reglene om trekk.

Uten slike endringer kunne det oppstått dobbeltspor. Noen ville tro at bistandsadvokaten automatisk skulle søke. Andre ville søke fri rettshjelp etter gamle regler. Innkrevingsmyndighetene ville mangle en tydelig prioritering for regresskrav.

§ 19 rydder opp i dette. Den er ikke den paragrafen en voldsutsatt vanligvis starter med. Men den forklarer hvorfor systemet rundt loven fungerer som det gjør.

Hva skjer hvis du misforstår bistandsadvokatens rolle?

Da kan du miste tid. I saker etter § 6 er fristen seks måneder fra dommen ble rettskraftig. Hvis du sitter og venter fordi du tror bistandsadvokaten sender krav, kan fristen gå ut.

Dette er en praktisk risiko. Mange er slitne etter straffesaken. De tror saken er ferdig når dommen kommer. Men dommen gir ikke automatisk penger på konto. Du må få erstatningen utbetalt. Etter § 6 må kravet sendes til Kontoret for voldsoffererstatning innen fristen.

Derfor bør du alltid spørre advokaten skriftlig: «Sender du krav om utbetaling til Kontoret for voldsoffererstatning, eller må jeg gjøre det selv?» Da får du klarhet.

Hvis du er voldsutsatt og har bistandsadvokat, avklar ansvaret før dommen blir rettskraftig. Spør hvem som sender krav om utbetaling. Spør hvilken frist som gjelder. Be om å få kopi hvis advokaten sender kravet.

Hvis saken ikke har dom, og du må søke etter § 7, vurder om saken er enkel eller komplisert. Hvis den er komplisert, vurder § 10 om dekning av advokatutgifter. Husk at kravet om dekning må fremmes før vedtak fattes.

Hvis du er skadevolder og får regresskrav fra staten, må du forstå at kravet kan prioriteres ved trekk. Det kan komme foran flere andre krav. Les kravbrevet nøye, sjekk beløpet, og ta vare på dokumentasjon på betalinger.

Hvis du skriver om voldserstatningsloven, bør du forklare § 19 som en endringsbestemmelse. Ikke presenter den som en regel folk søker etter. Den er bakgrunnsreglen som forklarer justeringer i andre lover.