§ 7 — Søknad når du ikke har fått erstatning i dom

§ 7 er regelen for de vanskelige sakene. Den gjelder når du ikke har en vanlig rettskraftig dom som tilkjenner deg erstatning etter § 6. Det kan være fordi straffesaken er henlagt. Det kan være fordi erstatningskravet aldri ble behandlet i straffesaken. Det kan være fordi det er avsagt fraværsdom. Det kan også være fordi det vil være for tungt å vente til straffesaken er helt ferdig.

Dette er en viktig paragraf, men den er også streng. § 7 er ikke en generell sikkerhetsventil for alt som føles urettferdig. Du må passe inn i et av alternativene i første ledd. Forholdet må være anmeldt. Handlingen må være omfattet av § 1. Skadevolderen må være ansvarlig etter vanlige erstatningsregler. Og du må søke innen fristen.

Det første du må merke deg, er anmeldelseskravet. Forholdet må være anmeldt. Kontoret for voldsoffererstatning skriver at handlingen må være anmeldt til politiet, og at det ikke er unntak fra dette kravet. De skriver også at den som søker voldserstatning selv må ha status som fornærmet i straffesaken. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Det andre du må merke deg, er at straffesaken normalt må være avgjort. Kontoret for voldsoffererstatning beskriver at saken blant annet må være avsluttet uten domstolsbehandling, for eksempel ved henleggelse, eller at det må være avsagt fraværsdom eller inngått rettsforlik. De skriver også at det i noen få tilfeller kan være mulig å behandle kravet før straffesaken er avsluttet, hvis det vil være uforholdsmessig tyngende å vente. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Det tredje du må merke deg, er fristen. Søknaden må som hovedregel sendes innen 1 år. Fristen løper fra endelig påtaleavgjørelse, rettskraftig dom i straffesaken eller rettskraftig rettsforlik. Dette er lengre enn fristen i § 6, som er 6 måneder. Men ett år går fort hvis du venter på andre avklaringer.

Det fjerde du må merke deg, er at skadevolderen skal være part i saken. Det betyr at den påståtte skadevolderen får partsrettigheter når Kontoret for voldsoffererstatning behandler søknaden. Dette skiller § 7 fra § 6. Kontoret for voldsoffererstatning skriver uttrykkelig at påstått skadevolder ikke er part i voldserstatningssak om utbetaling av erstatning tilkjent i dom. (Kontoet for Voldsoffererstatning) I § 7 er det motsatt: den påståtte skadevolderen skal være part.

På vanlig norsk betyr partsrettigheter at skadevolderen kan få innsyn, uttale seg og komme med innsigelser. Det kan føles belastende. Men det er en del av saksbehandlingen når staten skal avgjøre et erstatningskrav som ikke allerede er fastsatt i en vanlig dom.

Når kan du søke etter § 7?

Du kan søke etter § 7 i fire hovedsituasjoner.

Den første er når straffesaken er avsluttet uten domstolbehandling. Dette betyr typisk henleggelse. Saken har vært hos politiet eller påtalemyndigheten, men den går ikke til domstolene. Henleggelse kan skje av flere grunner. Det kan være bevisets stilling, ukjent gjerningsperson, foreldelse eller andre grunner.

Den andre er når det er avsagt fraværsdom eller inngått rettsforlik om erstatningskravet. Fraværsdom er ikke dekket av § 6. Derfor ligger den her. Rettsforlik betyr at partene har inngått et forlik i retten. Da kan det finnes en rettslig avklaring, men det behandles likevel etter § 7.

Den tredje er når erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken fordi det var bedre å behandle det sivilt, eller fordi det ville være for krevende for påtalemyndigheten å ta det med i straffesaken. Dette kan skje hvis erstatningskravet er komplisert, krever mye dokumentasjon, eller vil gjøre straffesaken for omfattende.

Den fjerde er når det vil være uforholdsmessig tyngende for den voldsutsatte eller de etterlatte å vente til straffesaken er avsluttet. Dette er en snever åpning. Den gjelder ikke bare fordi du helst vil bli ferdig. Det må være særlig tungt å vente.

Alle fire alternativene forutsetter at saken er anmeldt. Hvis saken ikke er anmeldt, stopper § 7 allerede der.

Hva betyr henlagt sak?

En henlagt sak er en sak politiet eller påtalemyndigheten avslutter uten at den går til domstolene. Mange tror at henleggelse betyr at staten har sagt at ingenting skjedde. Det er ikke alltid riktig.

En sak kan henlegges fordi bevisene ikke er sterke nok for straff. I strafferetten er beviskravet høyt. For erstatning er beviskravet lavere. Kontoret for voldsoffererstatning skriver at handlingen må være klart sannsynliggjort for å få voldserstatning, og at dette er et lavere beviskrav enn i strafferetten. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Det betyr at en henleggelse ikke automatisk stenger for voldserstatning. Men du må fortsatt vise nok. Du må vise at handlingen er omfattet av § 1, at den er klart sannsynliggjort, og at skadevolderen er ansvarlig etter vanlige erstatningsregler.

Henleggelse kan likevel gjøre saken vanskeligere. Når det ikke finnes en dom, må Kontoret for voldsoffererstatning vurdere mer selv. De må se på politidokumenter, forklaringer, medisinsk dokumentasjon, skader, tidsnære meldinger og annen dokumentasjon.

Hvis saken er henlagt som et straffebud som ikke står i § 1, kan du få problemer. Kontoret for voldsoffererstatning skriver at det bare er handlinger nevnt i § 1 som dekkes, og at dersom straffesaken gjelder en handling som ikke er nevnt, har du ikke rett til erstatning gjennom ordningen. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Hva betyr at skadevolderen må være ansvarlig?

§ 7 sier at du har rett til erstatning fra staten når skadevolderen er ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. På vanlig norsk betyr det at skadevolderen må kunne holdes erstatningsansvarlig for det som skjedde.

Dette handler om mer enn at du har det vondt. Det må være en handling, et ansvarsgrunnlag, en skade eller krenkelse, og en sammenheng mellom handlingen og skaden. Hvis du krever utgifter, må utgiftene skyldes handlingen. Hvis du krever inntektstap, må tapet skyldes handlingen. Hvis du krever oppreisning, må handlingen være av en type som gir grunnlag for oppreisning.

Samtidig gjør § 7 en viktig justering. Det får ikke betydning for erstatningen om skadevolderen er død eller ukjent, eller ikke kan holdes ansvarlig for hele beløpet etter bestemte regler i skadeserstatningsloven. Det betyr at du ikke nødvendigvis faller ut fordi gjerningspersonen aldri ble funnet, døde, var mindreårig eller ikke kan betale alt selv.

Dette er viktig i saker med ukjent gjerningsperson. Hvis du ble utsatt for voldtekt av en ukjent person, kan du ikke peke på en navngitt skadevolder. Men loven sier at ukjent skadevolder ikke i seg selv skal hindre erstatning. Du må likevel dokumentere handlingen og de andre vilkårene.

Hva betyr at du må bistå etterforskningen?

§ 7 sier at søknaden kan avslås dersom den voldsutsatte eller etterlatte ikke i tilstrekkelig grad har bistått ved etterforskningen. Dette er en streng regel.

Å bistå etterforskningen kan bety å forklare seg for politiet, gi relevante opplysninger, møte til avhør, gi samtykke til nødvendige undersøkelser eller bidra med dokumentasjon. Det betyr ikke at du må klare alt perfekt. Men hvis du ikke bidrar i det hele tatt, kan det få betydning.

Kontoret for voldsoffererstatning skriver også at dersom den voldsutsatte eller etterlatte ikke i tilstrekkelig grad har bistått ved etterforskningen, kan søknaden bli avslått. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Dette kan være vanskelig i praksis. Mange voldsutsatte er redde, skamfulle eller traumatiserte. Noen bruker lang tid på å forklare seg. Noen klarer ikke å møte skadevolderen. Det betyr ikke automatisk at de ikke har bistått. Men hvis du trekker deg helt fra etterforskningen, nekter å forklare deg uten grunn eller lar være å gi helt sentrale opplysninger, kan det bli brukt mot søknaden.

Hvis det finnes en god grunn til at du ikke klarte å bidra mer, bør du forklare det. Skriv konkret. Var du innlagt? Var du redd for represalier? Var du mindreårig? Hadde du alvorlige psykiske reaksjoner? Fikk du ikke innkalling? Slike opplysninger kan være viktige.

Kan erstatningen settes ned?

Ja. § 7 sier at erstatningen kan settes ned i tillegg til det som følger av skadeserstatningsloven § 5-1, hvis skaden er oppstått under slike forhold at det er urimelig at staten yter erstatning.

Dette er ikke en regel som sier at du må være perfekt. Den sier at staten kan redusere erstatningen i enkelte situasjoner. Det kan for eksempel være hvis du selv har medvirket til skaden på en måte som gjør full erstatning urimelig. Medvirkning betyr at du selv har bidratt til skaden eller risikoen.

Dette må vurderes konkret. Det er stor forskjell på å være til stede i en utrygg situasjon og å aktivt bidra til en voldshendelse. Det er også stor forskjell på å bli utsatt for overgrep i en sårbar situasjon og å delta i en voldelig konflikt.

Du skal ikke automatisk miste erstatning fordi du var beruset, fordi du var på fest, fordi du var sammen med feil person, eller fordi du ikke kom deg unna. Slike forenklede vurderinger er farlige. Men i noen saker kan omstendighetene rundt hendelsen gjøre at staten mener full erstatning er urimelig.

Hvis dette blir tema, bør du forklare situasjonen grundig. Ikke la myndighetene bare se én setning fra politidokumentene. Forklar hva som skjedde før, under og etter hendelsen.

Hva betyr at skadevolderen er part?

Når skadevolderen er part, betyr det at saken ikke bare behandles mellom deg og staten. Den påståtte skadevolderen får rett til å bli involvert i forvaltningssaken.

Dette kan bety at skadevolderen får se dokumenter, får uttale seg og får mulighet til å protestere på kravet. Det kan oppleves ubehagelig. Mange søker voldserstatning nettopp fordi de vil bli ferdige med saken. § 7 kan likevel innebære at skadevolderen blir trukket inn.

Grunnen er rettssikkerhet. Hvis staten betaler deg, kan staten senere kreve regress fra skadevolderen. Da kan skadevolderen i praksis ende opp med et krav mot seg. Derfor får skadevolderen partsrettigheter før staten fatter vedtak.

Dette er en av de største forskjellene mellom § 6 og § 7. I § 6 har domstolen allerede fastsatt erstatningen. I § 7 skal forvaltningen gjøre vurderingen. Da må den påståtte skadevolderen få mulighet til å si sitt.

Når blir pengene utbetalt?

Etter § 7 utbetales erstatningen når vedtaket er endelig avgjort. Det betyr at du ikke nødvendigvis får penger samme dag som Kontoret for voldsoffererstatning fatter vedtak.

Hvis vedtaket kan klages på, må klagefristen og eventuell klagebehandling håndteres. Når saken er endelig, kan utbetaling skje. Kontoret for voldsoffererstatning skriver om utbetaling at beløpet normalt er overført til konto i løpet av fire uker etter at saken er avgjort, og at hvis de må etterspørre kontonummer, skjer utbetaling normalt innen fire uker fra de mottar kontonummeret. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

For mindreårige gjelder egne praktiske regler. Kontoret skriver at dersom en mindreårig søker er tilkjent mer enn 2 G, eller en av foreldrene har utført handlingen, utbetales erstatningen til statsforvalteren. Ved krav under 2 G skal statsforvalteren orienteres og får frist til å komme med innsigelser. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Dette bør du ta høyde for. Hvis søkeren er barn, må kontonummer, vergeforhold og eventuell statsforvalterbehandling være i orden.

Hva skjer hvis du søker for sent?

Hvis du søker etter fristen, risikerer du avslag. Hovedfristen er 1 år. Den regnes fra endelig påtaleavgjørelse, rettskraftig dom i straffesaken eller rettskraftig rettsforlik.

Ved henleggelse på grunn av strafferettslig foreldelse gjelder et tilleggskrav. Søknaden må også være fremmet før kravet mot skadevolderen er foreldet etter foreldelsesloven. Dette gjør foreldelsessaker ekstra vanskelige.

Ikke vent på at du føler deg klar. Ikke vent på at alle papirer er perfekte. Send søknaden innen fristen, og ettersend det som mangler. Fristen er ofte viktigere enn at alt ser ferdig ut første dag.

Start med å finne ut hvorfor saken ikke går etter § 6. Har du ikke dom? Er saken henlagt? Er det fraværsdom? Ble erstatningskravet ikke behandlet? Venter du fortsatt på at straffesaken skal bli ferdig?

Finn deretter riktig bokstav i § 7 første ledd. Skriv i søknaden hvilken bokstav du mener gjelder. For eksempel: «Jeg søker etter voldserstatningsloven § 7 første ledd bokstav a, fordi straffesaken er henlagt.»

Legg ved dokumentasjon. Du bør ha anmeldelse, henleggelsesbrev eller dom, medisinsk dokumentasjon, forklaringer, kvitteringer, lønnsopplysninger og dokumentasjon på andre tap. Hvis saken gjelder oppreisning, forklar handlingen og krenkelsen tydelig.

Skriv også hva du gjorde i etterforskningen. Forklar når du anmeldte, om du forklarte deg, om du leverte dokumentasjon, og om du møtte til avhør. Hvis du ikke klarte å bistå mer, forklar hvorfor.

Send søknaden innen 1 år. Ikke vent. Hvis du er nær fristen, send en kort søknad først og ettersend dokumentasjon.

Vær forberedt på at skadevolderen kan bli part. Det betyr ikke at du skal la være å søke. Men det er bedre å vite det på forhånd enn å bli overrasket.