§ 1 — Hvilke handlinger kan gi voldserstatning?

§ 1 sier hvem som i det hele tatt kan komme inn i voldserstatningsordningen. Før du vurderer frister, beløp, dokumentasjon eller søknad, må du først spørre: Er handlingen omfattet av § 1?

Svaret ligger ikke i hvor vondt du har hatt det alene. Det ligger heller ikke bare i om saken er anmeldt. Det avgjørende er om handlingen passer inn i en av straffebestemmelsene som § 1 viser til. Det er derfor du ofte må se på hvilket straffebud politiet, påtalemyndigheten eller domstolen har brukt i saken.

Loven dekker særlig alvorlige volds- og seksuallovbrudd. Den dekker blant annet terrorhandlinger, grov vold mot offentlig tjenesteperson, tvang, grov frihetsberøvelse, menneskehandel, slaveri, grove trusler, kroppsskade, grov kroppsskade, drap, mishandling i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn, incest og grovt ran. Kontoret for voldsoffererstatning beskriver også at det bare er handlinger som er nevnt i § 1 som dekkes av loven. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Dette er en streng avgrensning. Hvis du har blitt utsatt for en handling som ikke står i listen, kan du falle utenfor voldserstatningsloven. Det kan skje selv om handlingen var straffbar. Det kan også skje selv om du har fått en reaksjon fra politiet, eller selv om skadevolderen er dømt for noe annet.

Et viktig eksempel er kroppskrenkelse. En vanlig kroppskrenkelse etter straffeloven § 271 er ikke med i listen. Grov kroppskrenkelse etter § 272 er med. Kroppsskade etter § 273 er også med. Forskjellen kan være helt avgjørende. Et slag, en dytt eller et basketak kan derfor havne utenfor hvis saken bare gjelder kroppskrenkelse. Men hvis volden er grovere, eller skaden er mer alvorlig, kan saken falle innenfor.

§ 1 dekker også forsøk. Det betyr at du ikke alltid må ha blitt fysisk skadet for at handlingen kan være omfattet. Hvis skadevolderen prøvde å begå en handling som står i § 1, kan forsøket i seg selv være nok. Eksempel: Hvis noen forsøker å voldta deg, men du kommer deg unna, kan dette fremdeles være en handling som faller inn under loven.

Samtidig må handlingen som hovedregel være forsettlig. Forsettlig betyr at personen gjorde det med vilje, eller i hvert fall forsto hva de gjorde. Loven har to tydelige unntak: grovt uaktsom forvoldelse av død og grovt uaktsom voldtekt. Grovt uaktsomt betyr mer enn vanlig uforsiktighet. Det betyr at personen har opptrådt svært klanderverdig.

Paragrafen gjelder også etterlatte. Hvis noen dør som følge av en handling som er omfattet, kan de etterlatte ha rett til erstatning. Det kan for eksempel gjelde foreldre, ektefelle, samboer eller barn, avhengig av hva slags krav det er snakk om. § 1 sier ikke hvor mye de kan få. Den sier bare at de kan være innenfor ordningen.

Det er viktig å skille mellom § 1 og resten av loven. § 1 gir ikke automatisk penger på konto. Den sier bare hvilke saker som kan gi rett til erstatning fra staten. Etterpå må du se på de andre vilkårene: hvor handlingen skjedde etter § 3, hva som kan erstattes etter § 4, om det finnes en dom etter § 6, eller om du må søke etter § 7.

Hvilke straffbare handlinger gir rett til voldserstatning?

Handlingene som gir rett til voldserstatning, er de som står i listen i § 1. Dette er ikke en åpen vurdering der myndighetene bare spør om saken føles alvorlig. Loven bruker konkrete straffebud.

Det betyr at navnet på straffesaken er viktig. I dommen, forelegget, tiltalen eller henleggelsen står det ofte en paragraf fra straffeloven. Den paragrafen må sjekkes opp mot § 1.

Er det for eksempel straffeloven § 291 om voldtekt, er handlingen med. Er det § 282 om mishandling i nære relasjoner, er handlingen med. Er det § 328 om grovt ran, er handlingen med. Men er det § 271 om kroppskrenkelse, § 263 om trusler, § 266 om hensynsløs atferd eller § 327 om vanlig ran, er det ikke nok etter § 1. Kontoret for voldsoffererstatning nevner nettopp kroppskrenkelse, trusler, hensynsløs atferd, vanlig ran, skadeverk og bedrageri som eksempler på handlinger som ikke gir rett til voldserstatning etter denne ordningen. (Kontoet for Voldsoffererstatning)

Dette kan oppleves hardt. Mange tenker: «Jeg ble jo utsatt for vold. Hvorfor skal jeg falle utenfor?» Grunnen er at loven ikke dekker all vold. Den dekker bare de handlingene Stortinget har valgt å ta inn i § 1.

Særlig i voldssaker kan grensen være vanskelig. To personer kan begge ha blitt slått. Den ene saken blir vurdert som kroppskrenkelse. Den andre blir vurdert som grov kroppskrenkelse eller kroppsskade. Den første kan falle utenfor. Den andre kan være innenfor. Derfor er det ikke nok å skrive «jeg ble slått» i en søknad. Du må se på hvordan saken er juridisk vurdert.

Ved seksuallovbrudd er listen bredere. Voldtekt, grov voldtekt, seksuell handling uten samtykke, voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, seksuell handling med barn under 16 år, seksuelt krenkende atferd overfor barn under 16 år og incest er blant handlingene som kan være omfattet. Det betyr at mange alvorlige seksuelle krenkelser faller inn under § 1.

Ved mishandling i nære relasjoner er både vanlig og grov mishandling tatt inn. Dette gjelder typisk langvarig eller gjentatt vold, trusler, kontroll eller krenkelser i familie, samliv eller andre nære relasjoner. Her er det ofte helheten som er alvorlig, ikke bare én enkelt hendelse.

Hva betyr «forsøk» i § 1?

Forsøk betyr at skadevolderen prøvde å gjennomføre en handling som er omfattet, men ikke fullførte den. Du kan derfor være innenfor loven selv om det verste ikke skjedde.

Hvis noen prøver å frihetsberøve deg, men du rømmer, kan det være forsøk på en handling som er nevnt i § 1. Hvis noen prøver å begå et seksuallovbrudd, men blir stoppet, kan forsøket også være omfattet. Poenget er at loven ikke bare ser på fullførte lovbrudd.

Men forsøket må gjelde en handling som faktisk står i § 1. Forsøk på en handling som ikke står i listen, hjelper ikke. Forsøk på kroppskrenkelse er derfor ikke nok, fordi kroppskrenkelse ikke er med. Forsøk på voldtekt kan derimot være nok, fordi voldtekt er med.

Hva hvis saken er henlagt?

En henleggelse betyr ikke automatisk at du faller utenfor. Voldserstatningsloven kan også gjelde i enkelte saker uten dom, men da er det § 7 som blir viktig.

Likevel må § 1 fortsatt være oppfylt. Det betyr at saken må gjelde en handling som står i listen. Hvis saken er henlagt som kroppskrenkelse, trusler eller hensynsløs atferd, kan det bli vanskelig fordi disse handlingene ikke er omfattet. Hvis saken er henlagt som voldtekt, mishandling i nære relasjoner, kroppsskade eller en annen handling i § 1, kan den fortsatt være aktuell.

Det avgjørende er ikke bare hva du selv opplevde. Det avgjørende er også hva saken faktisk er registrert og vurdert som. Derfor bør du finne fram anmeldelse, henleggelsesbrev, tiltale, dom eller annen dokumentasjon som viser hvilket straffebud saken gjelder.

Finn først dokumentet fra politiet, påtalemyndigheten eller domstolen. Se etter paragrafnummeret fra straffeloven. Det kan stå som «strl. § 291», «straffeloven § 282» eller bare «§ 273».

Sammenlign dette med listen i voldserstatningsloven § 1. Hvis paragrafen står der, går du videre til de andre vilkårene. Sjekk særlig § 3 om hvor handlingen skjedde, § 4 om hva du kan kreve, § 6 hvis du har dom, og § 7 hvis du ikke har dom.

Hvis paragrafen ikke står i § 1, må du se nøye på om saken kan være vurdert for mildt. Det kan for eksempel være aktuelt hvis saken er registrert som kroppskrenkelse, men du faktisk fikk en kroppsskade. Eller hvis saken er registrert som vanlige trusler, men truslene var så alvorlige at de kan ligne grove trusler.

Skriv ned hva som skjedde, når det skjedde, hvilke skader du fikk, og hvilke dokumenter du har. Ikke bare skriv at du «ble utsatt for vold». Skriv konkret: slag, spark, våpen, trusler, skade, sykehus, lege, politi, vitner og ettervirkninger.