§ 5 — Erstatningens øvre grense

§ 5 setter et tak på hvor mye staten som hovedregel kan betale i voldserstatning. Taket er 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet kalles ofte G. Det justeres normalt hvert år. Derfor er ikke beløpet et fast kronebeløp i loven.

Fra 1. mai 2026 er 1 G 136 549 kr. 60 G blir da 8 192 940 kr. Det er det praktiske hovedtaket per person per sak på dette tidspunktet. (nav.no)

Dette er et høyt tak. De fleste voldserstatningssaker kommer ikke i nærheten av 60 G. Mange saker handler om oppreisning, behandlingsutgifter, kortere inntektstap eller moderate personskader. Men i svært alvorlige saker kan taket bli viktig. Det gjelder særlig der den voldsutsatte har fått store varige skader, mistet arbeidsevne, trenger langvarig behandling, eller der etterlatte har store tap etter dødsfall.

Uttrykket «per person per sak» er viktig. Det betyr at grensen knyttes til én person og én sak. Hvis flere personer er voldsutsatt i samme sak, vurderes grensen for hver person. Hvis én person har flere krav i samme sak, er det samlet erstatning i den saken som må sees opp mot taket.

§ 5 sier ikke at du automatisk får 60 G. Den sier at staten som hovedregel ikke betaler mer enn 60 G. Du må fortsatt dokumentere kravet ditt etter § 4. Har du et dokumentert krav på 300 000 kr, får du ikke 8 millioner bare fordi taket er 60 G. Taket er en øvre grense, ikke en standardsats.

Andre punktum sier at grensen kan fravikes i særlige tilfeller. Det betyr at 60 G ikke er absolutt. Men terskelen er høy. «Særlige tilfeller» betyr ikke at saken er vond, urettferdig eller alvorlig i vanlig forstand. Voldserstatningssaker er nesten alltid alvorlige. Det må være noe spesielt med tapet, skaden eller situasjonen som gjør at det blir urimelig å stoppe ved 60 G.

Et typisk eksempel kan være en ung person som får svært alvorlige og varige skader. Hvis personen mister arbeidsevnen for resten av livet og har store framtidige omsorgs- eller behandlingsutgifter, kan samlet erstatning bli svært høy. Da kan 60 G-taket faktisk få betydning.

§ 5 må leses sammen med § 4. § 4 sier hva du kan kreve. § 5 sier hvor høyt staten som hovedregel går. Først beregnes kravet. Deretter ser man om beløpet overstiger taket.

Hvor mye er 60 G i voldserstatning?

60 G er 60 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Fra 1. mai 2026 er grunnbeløpet 136 549 kr. Det betyr:

Dette beløpet vil endre seg når grunnbeløpet endres. Derfor er det lurt at loven bruker G i stedet for et fast kronebeløp. Hvis loven hadde sagt 8 millioner kroner, ville beløpet blitt mindre verdt over tid. Ved å bruke grunnbeløpet følger taket utviklingen i folketrygden.

Du trenger ikke regne dette selv i alle saker. I små og mellomstore krav er taket sjelden avgjørende. Men hvis saken gjelder alvorlig personskade, varig uførhet, stort framtidig inntektstap eller store framtidige utgifter, bør du vite hvor taket ligger.

Husk at 60 G gjelder per person per sak. Hvis to søsken mister en forsørger, er det ikke nødvendigvis ett felles tak for begge. Hvis to personer blir utsatt for samme alvorlige handling, vurderes hver persons krav separat. Men hvis én person har flere poster i samme sak, legges postene sammen mot taket.

Hva betyr «per person per sak»?

«Per person per sak» betyr at grensen følger den enkelte voldsutsatte eller etterlatte i den konkrete saken.

Hvis Sara blir utsatt for én alvorlig voldshandling, og hennes samlede krav er 9 millioner kroner, er utgangspunktet at taket er 60 G for Sara i den saken. Da må det vurderes om kravet stoppes ved 60 G, eller om det finnes særlige grunner til å gå over.

Hvis både Sara og Marius blir utsatt i samme hendelse, har de hver sin personlige grense. Saras krav vurderes for Sara. Marius sitt krav vurderes for Marius. Det er ikke slik at de må dele én samlet pott.

Hvis Sara senere blir utsatt for en helt annen handling i en annen sak, kan det være en ny vurdering. Men det kan bli vanskelig å skille saker hvis hendelsene henger tett sammen, for eksempel ved langvarig mishandling i nære relasjoner. Da må man se konkret på hva som er én sak.

Dette kan få stor betydning i langvarige saker. Ved mishandling i nære relasjoner kan handlingene ha skjedd over måneder eller år. Likevel kan de behandles som én samlet sak. Da er det ikke ett tak for hver enkelt episode, men en samlet vurdering av saken.

Er 60 G en fast sats?

Nei. 60 G er ikke en sats du får. Det er et tak.

Dette er en vanlig misforståelse. Noen leser § 5 og tror at de kan kreve 60 G fordi de har vært utsatt for en handling som omfattes av § 1. Slik fungerer det ikke. Erstatning beregnes etter det konkrete kravet.

Hvis du har krav på oppreisning på 150 000 kr, er det 150 000 kr som er utgangspunktet. Hvis du har dokumenterte behandlingsutgifter på 12 000 kr, er det 12 000 kr som er utgangspunktet. Hvis du har tapt 80 000 kr i inntekt, må det dokumenteres. Summen av postene kan ikke bare settes til 60 G.

Taket betyr først noe når kravet blir svært høyt. Det kan skje ved store framtidige inntektstap. Det kan også skje ved store pleie- og omsorgsutgifter, omfattende medisinsk behandling, varig skade og tap av forsørger over mange år.

Det er derfor § 5 mest praktisk i de alvorligste økonomiske sakene. I mange rene oppreisningssaker vil beløpet ligge langt under taket.

Når kan grensen fravikes?

Grensen kan fravikes i særlige tilfeller. Det betyr at staten kan betale mer enn 60 G, men ikke som en vanlig rutine.

Et særlig tilfelle må være noe mer enn at handlingen var alvorlig. Voldserstatningsloven gjelder allerede alvorlige handlinger. Hvis alvorlighet alene var nok, ville unntaket blitt brukt hele tiden. Det må derfor være forhold som gjør at akkurat denne saken skiller seg ut.

Dette kan for eksempel være svært omfattende personskade. Tenk på en ung person som får en skade som gjør at vedkommende aldri kan jobbe igjen. Hvis personen ellers ville hatt et langt arbeidsliv, kan framtidig inntektstap bli svært stort. I tillegg kan det komme framtidige utgifter til hjelp, tilrettelegging, behandling og boligtilpasning.

Et annet eksempel kan være saker med svært store etterlattetap. Hvis en forsørger dør, kan barn eller andre etterlatte ha krav på erstatning for tapt forsørgelse. I noen familier kan dette tapet bli stort over mange år.

Unntaket er likevel ikke en garanti. Du må begrunne hvorfor saken er særlig. Det holder ikke å skrive at beløpet over 60 G er ønskelig. Du må vise at det beregnede tapet faktisk overstiger taket, og at det vil være riktig å fravike grensen.

Hva hvis retten har tilkjent mer enn 60 G?

Hvis retten har tilkjent deg mer enn 60 G, betyr det ikke automatisk at staten betaler hele beløpet uten vurdering. § 5 sier at det som hovedregel ikke ytes høyere erstatning enn 60 G per person per sak. Samtidig sier paragrafen at grensen kan fravikes i særlige tilfeller.

Da må staten vurdere forholdet mellom dommen og taket. Hvis dommen ligger under 60 G, er § 5 normalt ikke noe problem. Hvis dommen ligger over 60 G, blir spørsmålet om saken er et særlig tilfelle.

Dette henger også sammen med § 6. § 6 gjelder utbetaling når erstatningen er tilkjent ved rettskraftig dom. Har du en dom, er veien til utbetaling ofte enklere enn når kravet ikke er behandlet i retten. Men § 5 kan fortsatt sette en øvre ramme.

Hvis erstatningen tidligere ble avkortet til 60 G, kan § 8 om tilleggserstatning også bli relevant i noen situasjoner. § 8 nevner uttrykkelig tilfeller der erstatningen ble avkortet til 60 ganger grunnbeløpet etter § 5.

Hvorfor bruker loven grunnbeløpet?

Loven bruker grunnbeløpet fordi det justeres over tid. Grunnbeløpet brukes i folketrygden og mange andre regler. Når grunnbeløpet øker, øker også 60 G-taket.

Dette gjør regelen mer robust. Voldserstatningsloven trenger ikke endres hver gang pengeverdien endrer seg. I stedet følger taket grunnbeløpet.

For deg betyr det at du alltid må sjekke hva G er på det aktuelle tidspunktet. NAV publiserer grunnbeløpet. Fra 1. mai 2026 er det 136 549 kr. (nav.no)

I en praktisk artikkel eller søknad bør du skrive både G og kronebeløpet. For eksempel: «60 G utgjør 8 192 940 kr når 1 G er 136 549 kr.» Da blir det tydelig hva du mener.

Hva skjer hvis kravet er høyere enn 60 G?

Da må kravet først beregnes på vanlig måte. Du må vise personskade, inntektstap, framtidige utgifter, menerstatning, oppreisning eller etterlattetap. Først når det samlede kravet er beregnet, sammenlignes det med 60 G.

Hvis kravet er lavere enn 60 G, stopper ikke § 5 noe. Hvis kravet er høyere, er hovedregelen at staten ikke betaler mer enn 60 G. Deretter må det vurderes om saken er så spesiell at grensen kan fravikes.

Du bør i så fall skrive et eget punkt om § 5. Forklar hvorfor saken er særlig. Ikke bruk bare følelser. Bruk dokumentasjon. Alder, varig skade, framtidig arbeidstap, medisinske behov, omsorgsbehov og tapets størrelse kan være viktige momenter.

Regn først ut kravet ditt post for post. Ikke start med taket. Start med det du faktisk har tapt eller har krav på etter § 4.

Sjekk deretter om summen nærmer seg 60 G. Bruk oppdatert grunnbeløp fra NAV. Fra 1. mai 2026 er 60 G 8 192 940 kr. (nav.no)

Hvis kravet ditt er langt under dette, trenger du vanligvis ikke skrive mye om § 5. Da holder det å dokumentere kravene dine.

Hvis kravet ditt overstiger taket, bør du lage en tydelig oversikt. Skriv samlet krav, 60 G-beløpet, og hvor mye som overstiger grensen. Forklar så hvorfor saken er et særlig tilfelle. Legg ved dokumentasjon på varig skade, framtidig inntektstap og framtidige utgifter.

Hvis du har en dom som tilkjenner mer enn 60 G, bør du vise til dommen og forklare hvorfor hele beløpet bør utbetales. Hvis staten likevel avkorter, kan § 8 bli relevant senere i bestemte situasjoner.