§ 9-22. Hva er algoritmehandel og direkte elektronisk tilgang?
- Algoritmehandel er handel der et dataprogram styrer ordrenes detaljer uten særlig menneskelig medvirkning.
- Høyfrekvent algoritmehandel har tre kjennetegn: infrastruktur, automatiske beslutninger og store ordremengder.
- Direkte elektronisk tilgang lar andre sende ordrer under et medlems eller en deltakers identitet.
- Kravene som bruker begrepene, står blant annet i § 9-23 og § 9-24.
§ 9-22. Definisjoner av algoritmehandel og direkte elektronisk tilgang
- en infrastruktur som skal redusere latenstiden, herunder minst ett av følgende systemer for algoritmebasert registrering av ordrer: samlokalisering, nærhetsbaserte vertstjenester eller direkte elektronisk høyhastighetstilgang,
- at systemet uten menneskelig medvirkning til den enkelte handel eller ordre tar beslutninger om ordren skal legges inn, om generering, videresending eller utførelse av ordren, og
- store mengder ordrer, kvoteringer eller kanselleringer den enkelte handelsdag.
Første ledd definerer algoritmehandel: handel der et dataprogram automatisk, med lite eller ingen menneskelig innblanding, bestemmer detaljene i ordrene. Det kan gjelde om en ordre skal legges inn, når det skjer, til hvilken pris og i hvilken størrelse, eller hvordan ordren følges opp. Rene videresendingssystemer som sender ordrer til handelsplasser uten å fastsette handelsparametere, og systemer som bekrefter ordrer eller behandler ferdige handler, faller utenfor.
Andre ledd angir når algoritmehandel er høyfrekvent. Tre kjennetegn må være til stede: en infrastruktur som skal redusere forsinkelsen (latenstiden), for eksempel samlokalisering eller direkte elektronisk høyhastighetstilgang; et system som uten menneskelig medvirkning til den enkelte ordre avgjør om den skal legges inn, sendes videre eller utføres; og store mengder ordrer, kvoteringer eller kanselleringer hver handelsdag.
Tredje ledd definerer direkte elektronisk tilgang. Det er en ordning der et medlem, en deltaker eller en kunde på en handelsplass gir en annen person lov til å handle under sin identitet, slik at vedkommende selv kan legge inn elektroniske ordrer direkte hos handelsplassen. Loven skiller mellom to former. Ved direkte markedsadgang bruker personen medlemmets, deltakerens eller kundens infrastruktur eller et annet tilkoblingssystem som stilles til rådighet. Ved sponset tilgang brukes ikke en slik infrastruktur.
Paragrafen er en ren definisjonsbestemmelse. Kravene som bygger på begrepene, står i naboparagrafene. § 9-23 krever at foretak som utfører algoritmehandel har effektive systemer og risikokontroller som hindrer uriktige ordrer og uro i markedet. § 9-24 gjelder foretak som tilbyr direkte elektronisk tilgang, og krever blant annet at kundenes egnethet vurderes og at kundene stoppes før de overskrider forhåndsbestemte handels- og kredittgrenser. Både § 9-3 (unntak fra kravet om tillatelse) og § 9-37 (filial av foretak med hovedsete utenfor EØS) viser hit.
- § 9-23Krav til foretak som driver algoritmehandel
- § 9-24Krav når kunder får direkte elektronisk tilgang til handelsplass
- § 9-3Unntak fra kravet om tillatelse til å yte investeringstjenester
- § 9-37Hvilke regler gjelder for filial av foretak utenfor EØS