§ 12. Gjenoppretting av vassdragets løp

Vannressursloven·LOV-2000-11-24-82
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 12. Gjenoppretting av vassdragets løp

Når et vassdrag tar seg nytt løp, oppgrunnes eller utdypes, kan det gamle løpet uten konsesjon etter § 8
  1. gjenopprettes innen tre år hvis forandringen skyldes en enkeltstående hending;
  2. renskes opp eller påfylles masse inntil den dybde eller bredde som vassdraget hadde for fem år siden.
Gjenoppretting etter første ledd som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser, skal meldes til vassdragsmyndigheten. Gjenopprettingen kan utføres av grunneieren selv, av andre eiere i vassdraget eller av vassdragsmyndigheten.
Ved gjenoppretting etter første ledd kan det gjøres bruk av fremmed grunn så lenge det ikke volder vesentlige skader og ulemper som med rimelighet kan unngås. Grunneieren skal gis varsel i rimelig tid på forhånd.
Grøfter i jordbruk og skogbruk kan uten konsesjon etter § 8 renskes opp i samsvar med forskrifter etter bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov 27 mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) og jordloven 12. mai 1995 nr. 23.
Om beverdammer gjelder reglene i naturmangfoldloven § 18.
Kilde: Lovdata — Vannressursloven § 12
Hva betyr dette?

Paragrafen gir en enkel vei til å rette opp skader når et vassdrag har endret seg. Har det tatt seg et nytt løp, grunnet opp eller blitt dypere, kan det gamle løpet gjenopprettes uten konsesjon. Det forutsetter at endringen skyldes én enkelt hending og at gjenopprettingen skjer innen tre år. Man kan rense opp eller fylle på masse tilbake til det målet vassdraget hadde fem år tidligere.

Kan gjenopprettingen medføre «nevneverdig skade eller ulempe» for allmenne interesser, må den meldes til vassdragsmyndigheten. Grunneieren kan gjøre jobben selv. Det kan også de andre eierne i vassdraget eller vassdragsmyndigheten. Underveis kan man bruke andres grunn så lenge det ikke gir vesentlige skader og ulemper som rimelig kunne vært unngått, og grunneieren skal få varsel i god tid.

Loven tar også opp to spesialtilfeller. Grøfter i jordbruk og skogbruk kan renskes uten konsesjon, når det følger forskrifter knyttet til skogbrukslova og jordloven. For beverdammer viser den til naturmangfoldloven § 18. Etter den paragrafen kan kommunen godkjenne at det tas ut hjortevilt og bever for å hindre skade, og la en beverbolig eller dam fjernes for å forebygge oversvømmelse med vesentlig skade. Klage over kommunens vedtak går til statsforvalteren.

Paragrafen er et unntak fra hovedregelen i § 8, der tiltak som kan skade eller plage allmenne interesser i vassdraget krever konsesjon, med mindre de skjer etter § 12 eller § 15. Ligger et tiltak utenfor vassdraget, kan vassdragsmyndigheten likevel kreve konsesjon når tiltaket kan ha «påtakelige virkninger» for vassdraget. Resten av kapittel 2 setter rammer som gjelder ved siden av dette: § 10 om minstevannføring, § 11 om kantvegetasjon og § 13 om grunneierens rådighet. Også § 35 om andre vassdragstiltak i vernede vassdrag og § 60a om overtredelsesgebyr viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i vannressursloven →
Gratis vurdering av din sak