Landheving og ny strand: hvem eier det nye landet

Utgangspunktet: tilvekst hører til den som eier grunnen

Når landheving gir ny strand, er det nye landet bare sjøgrunn som har kommet over vannet. Eierskapet endrer seg ikke av at vannet trekker seg tilbake. Den som eide sjøgrunnen før, eier den også nå som den er tørr. For en vanlig strandeiendom er det strandeieren, fordi sjøgrunnen utenfor en strandeiendom i utgangspunktet følger eiendommen. Hvor langt ut den går, er behandlet under hvor langt ut du eier sjøgrunn.

Regelen bygger på ulovfestede prinsipper om eiendomsrett til sjøgrunn. Den er derfor bare sikker så langt du faktisk eier sjøgrunnen. Landhevingen i Norge går sakte, så ny strand viser seg gradvis og er sjelden en plutselig hendelse.

Når en annen eier sjøgrunnen

Stopper strandeiendommen ved fjæra, eller er sjøgrunnen lagt til en annen eiendom, tilfaller nytt land den som eier sjøgrunnen der landet kommer opp. Det kan være en nabo, kommunen, staten, eller ingen registrert eier i det hele tatt. Slik uklarhet er ikke uvanlig, og matrikkellova tar høyde for at sjøgrunn kan være eierløs.

Sjekk skjøtet, grunnboken og eiendomskartet. Er du i tvil, bør du få eierforholdene avklart før du tar det nye landet i bruk, setter opp noe eller sperrer det av.

Oppslamming, utfylling og elv

Land kan også dannes av sand og slam som elver og bekker legger igjen. I en elv eller innsjø tilhører vassdraget eieren av grunnen det dekker (vannressursloven § 13). Tar et vassdrag seg nytt løp, oppgrunnes eller utdypes etter en enkeltstående hending, kan det gamle løpet gjenopprettes uten konsesjon innen tre år, og det kan renskes opp eller påfylles masse til den dybde eller bredde som vassdraget hadde for fem år siden (§ 12).

Land som folk har skapt selv, er en annen sak. Utfylling i sjø er et tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Se havne- og farvannsloven § 14 om tiltak som kan påvirke sikkerhet og ferdsel. Å fylle ut på naboens sjøgrunn uten samtykke er heller ikke noe du kan skaffe deg eiendomsrett til på den måten.

Grensen mot naboen i den nye stranden

Når strandlinjen flytter seg, gjenstår spørsmålet om hvor grensen mot naboen går i det nye landet. Er grensen mellom to strandeiendommer fastsatt langt ut i sjøen, for eksempel ved avtale eller en tidligere grensegang, følger den samme linjen videre i det nye landet. Er den uklar, kan en grensegang i jordskifteretten avklare den. Se grensegangssak i jordskifteretten.

Ta bilder av strandlinjen med jevne mellomrom, og ta vare på gamle flyfoto og kart. De viser hvor linjen lå på et bestemt tidspunkt, og kan bli viktige hvis en nabo senere bestrider grensen.

Matrikkelen må oppdateres hvis grensene endres eller klargjøres. Etter matrikkellova § 6 skal det holdes oppmålingsforretning før blant annet klarlegging av eksisterende grense føres inn. Den kan bestilles hos kommunen.

Strandsonen og allemannsretten flytter seg også

Byggeforbudet i strandsonen måles fra strandlinjen ved alminnelig høyvann (plan- og bygningsloven § 1-8). Når linjen flytter seg på grunn av landheving, kan også stedet der forbudet gjelder, få en ny plassering. Har kommunen vedtatt en egen byggegrense i en plan, er det den som gjelder. Spør kommunen hvordan planen og strandlinjen forholder seg til hverandre hos deg. Se bygge i strandsonen.

Allmennheten får også tilgang til den nye stranden på samme vilkår som til den gamle. Friluftsloven gir rett til å ferdes i utmark og å bade fra strand i utmark (§§ 2 og 8). Det gjelder selv om den nye stranden er din.

Et eksempel

Gunnar Hagen eier en strandeiendom med 60 meter strandlinje. For 40 år siden var det fjære og små skjær utenfor, og i dag er det blitt en tørr stripe med gress og stein på omtrent 25 meter ut fra den gamle strandlinjen. Naboen, Ingeborg Fjeld, mener at stripen er felles fordi grensen ut i fjæra aldri ble fastsatt, og at hun har like stor rett til landet.

Gunnar sjekker skjøtet sitt og finner at sjøgrunnen utenfor eiendommen hører til den, uten forbehold. Grensemerkene på land peker mot sjøen i en rett linje, og den linjen har begge parter respektert i flere tiår. Da er det trolig at grensen følger den samme linjen utover i det nye landet. Skulle Ingeborg fortsatt være uenig, kan Gunnar be om grensegang i jordskifteretten.

Kort oppsummert

• Land som kommer opp ved landheving eller oppslamming, tilhører i utgangspunktet den som eier sjøgrunnen der landet oppstår, normalt strandeieren.
• Eier en annen sjøgrunnen, er det vedkommende som eier det nye landet.
• Grensen mot naboen følger som regel den linjen som allerede gjaldt ut i sjøen. Er den uklar, kan jordskifteretten avklare.
• Utfylling som folk gjør selv, gir ikke eiendomsrett, og krever tillatelse.
• Strandsone og matrikkel må følges opp, slik at du vet hvor du står når det gjelder tilvekst og eiendom.