§ 35. Særregler for andre vassdragstiltak i vernede vassdrag
- Eksisterende anlegg og pågående virksomhet i vernede vassdrag kan som hovedregel fortsette.
- Ny bruk, endringer som påvirker verneverdiene og gjenopptak etter minst fem års stans krever konsesjon.
- Nye anlegg og utvidende ombygging må tåle en streng vurdering opp mot verneverdiene.
- Vannuttak etter § 15 er tillatt, men myndigheten kan sette en grense for samlet uttak.
§ 35. Andre vassdragstiltak i vernede vassdrag
- Eksisterende anlegg kan ikke tas i bruk til nye formål uten konsesjon etter § 8.
- Dersom en endring i igangværende virksomhet innenfor rammen av gjeldende konsesjon vil påvirke verneverdiene i vassdraget, kan den bare skje med ny konsesjon. Det samme gjelder for gjenopptakelse av virksomhet som har vært innstilt i minst fem år.
- Vassdragsmyndigheten kan for nærmere angitte områder i vernede vassdrag fastsette at alle tiltak skal være meldepliktige.
- Nye anlegg kan bare tillates hvis hensynet til verneverdiene i vassdraget ikke taler imot.
- Ombygging av eksisterende anlegg som innebærer utvidelser, kan bare tillates hvis forholdene i vassdraget etter en samlet vurdering vil være miljømessig like gunstige som før ombyggingen.
- Vannuttak er tillatt i samsvar med § 15. Vassdragsmyndigheten kan likevel fastsette en grense for det samlede vannuttak.
- Når vassdragsmyndigheten treffer avgjørelser som gjelder et vernet vassdrag etter denne lov, skal det legges vesentlig vekt på hensynet til verneverdiene. Vassdragsmyndigheten kan avslå en søknad om konsesjon uten ytterligere saksbehandling. Blir det gitt konsesjon, skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan verneverdiene antas å bli berørt og hvorfor dette ikke har vært avgjørende for vedtaket.
- Langs vernede vassdrag kan vassdragsmyndigheten treffe vedtak om å reetablere vegetasjon som er naturlig på stedet i en sone langs bredden som fastsettes i bindende plan etter plan- og bygningsloven. For tap som følge av vedtaket betales erstatning etter reglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom. Med mindre annet er avtalt, fastsettes erstatningen ved skjønn som begjæres av vassdragsmyndigheten.
Paragrafen gjelder andre vassdragstiltak enn kraftutbygging (§ 34) i vernede vassdrag der vannressursloven er det som ivaretar vernet. Utgangspunktet er skånsomt: anlegg som allerede finnes, kan bli stående, og virksomhet som er i gang, kan fortsette. Deretter følger en rekke særregler som strammer inn for nye tiltak og endringer.
Flere av særreglene handler om konsesjon (tillatelse fra vassdragsmyndigheten). Et eksisterende anlegg kan ikke få nytt bruksformål uten konsesjon. Endrer en pågående virksomhet seg slik at verneverdiene i vassdraget påvirkes, må det søkes ny konsesjon, selv om endringen ligger innenfor den gamle. Det samme gjelder hvis virksomhet som har ligget nede i minst fem år tas opp igjen.
Enkelte tiltak som ellers ikke trenger konsesjon, mister unntaket her. § 12 første ledd lar et vassdrags gamle løp gjenopprettes uten konsesjon når løpet er endret av en enkeltstående hending. I vernede vassdrag gjelder ikke dette unntaket, så slike tiltak krever konsesjon. Myndigheten kan dessuten bestemme at alle tiltak i bestemte områder må meldes.
For nye anlegg er terskelen høy. De kan bare tillates når verneverdiene ikke taler mot dem. Ombygging som utvider et eksisterende anlegg kan bare tillates hvis vassdraget samlet sett blir miljømessig like godt stilt som før. Avgjørelser i vernede vassdrag skal legge betydelig vekt på verneverdiene. Myndigheten kan avslå en konsesjonssøknad uten å utrede den nærmere. Gir den konsesjon, må begrunnelsen vise hvordan verneverdiene antas berørt og hvorfor det ikke ble avgjørende.
Vannuttak reguleres av § 15. Grunneieren kan etter § 15 ta ut vann til husholdning og husdyr uten konsesjon. Det gjelder fortsatt i vernede vassdrag, men myndigheten kan sette en grense for samlet uttak. En annen særregel gjelder bredden: langs vernede vassdrag kan myndigheten vedta at naturlig vegetasjon skal gjenopprettes i en sone som er fastsatt i en bindende plan. Tap som følger av vedtaket erstattes etter en annen lov. Med mindre partene er enige, fastsettes erstatningen ved skjønn som myndigheten begjærer.
Første setning i paragrafen viser til §§ 66 og 67: bestående anlegg og virksomhet kan fortsette, med mindre annet følger av disse. § 66 slår fast at loven også gjelder tiltak som ble påbegynt før den trådte i kraft. Et tiltak som ikke trengte tillatelse etter tidligere lovgivning, kan fortsette uten konsesjon, men myndigheten kan i særlige tilfeller kreve at det søkes. § 67 sier at forskrifter og enkeltvedtak fra eldre lovgivning består til de endres eller oppheves.
Kapittelets øvrige paragrafer utfyller dette. § 32 definerer vernede vassdrag, § 33 sier hvilke regelverk som beskytter dem, § 34 forbyr kraftutbygging i strid med vernevedtak og § 35a gjelder nasjonale laksevassdrag. § 34 viser til § 35, og § 60a (overtredelsesgebyr) viser også til denne paragrafen.
Eksempel: En konsesjonshaver har lenge drevet et anlegg i et vernet vassdrag og vil nå bruke det til et helt annet formål. Anlegget kan bestå som det er, men den nye bruken krever egen konsesjon. Myndigheten skal da veie verneverdiene tungt, og kan avslå uten lang saksbehandling.