§ 18. Myndighetenes adgang til å tillate uttak av vilt

Naturmangfoldloven·LOV-2009-06-19-100

Kort oppsummert

Myndighetene kan tillate uttak av vilt og lakse-/innlandsfisk for mange ulike formål.
Uttaket kan ikke true bestandens overlevelse, og formålet må ikke kunne nås på annen måte.
For rovvilt legges det vekt på om Stortingets bestandsmål er nådd.
Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever, med klagerett til statsforvalteren.

Lovteksten ordrett

§ 18. Annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene

Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk

for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer,
for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom,
for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning,
for innfanging til gjenoppbygging av bestander,
for innfanging til lovlig oppdrettsvirksomhet,
for forskning, undervisning eller taksonomisk virksomhet, eller
som er fremmede organismer.

Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Det skal ved vurdering av uttak av rovvilt etter første ledd bokstav c legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget er nådd.

Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan skje på andres eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak.

Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter § 18 første ledd bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren.

Kilde: Lovdata — Naturmangfoldloven § 18

Hva betyr dette?

Paragrafen gir myndighetene en bred, men ikke ubegrenset, adgang til å tillate uttak av vilt og av lakse- og innlandsfisk. Tillatelse kan gis ved forskrift eller enkeltvedtak, og formålene spenner vidt: å beskytte naturlig forekommende arter og økosystemer, å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, å ivareta viktige offentlige interesser som helse og sikkerhet, å fange inn dyr for å bygge opp igjen svekkede bestander eller til lovlig oppdrett, å drive forskning, undervisning eller taksonomisk arbeid, eller å ta ut fremmede organismer. To sikkerhetsventiler begrenser likevel bruken av hjemmelen: for de fleste formålene må uttaket ikke true bestandens overlevelse, og formålet må ikke kunne nås på annen tilfredsstillende måte. Når det gjelder uttak av rovvilt for å avverge skade, skal det dessuten legges vekt på om Stortingets fastsatte bestandsmål for arten er nådd.

Myndighetene kan selv iverksette uttak for flere av disse formålene uten at det regnes som et enkeltvedtak, og uttaket kan da skje på andres eiendom, med nærmere regler fastsatt av Kongen i forskrift. På lokalt nivå er også kommunen gitt en avgrenset rolle: den kan gi tillatelse til å ta ut hjortevilt og bever for å avverge skade, og til å fjerne beverbolig eller demning som truer med å skape oversvømmelse. Avslår eller innvilger kommunen en slik søknad, kan avgjørelsen påklages til statsforvalteren.

Bestemmelsen utfyller de øvrige adgangene til uttak i kapittel III. Der § 15 stiller det grunnleggende kravet om hjemmel i lov, og §§ 17 og 17a gir eieren en snever selvhjelpsrett i akutte situasjoner, gir § 18 myndighetene en bredere, mer skjønnsmessig adgang til å styre uttak etter en helhetsvurdering. § 16 regulerer i stedet den ordinære høstingen gjennom egne lover, og § 19 kompenserer økonomisk når rovvilt likevel rekker å skade husdyr og tamrein før uttak kan skje. Overtredelse av vilkårene for uttak etter loven kan medføre straff.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i naturmangfoldloven →