§ 105. Meldeplikt og bestemt oppholdssted
- Meldeplikt og bestemt oppholdssted er mildere tiltak enn internering.
- Politimesteren beslutter skriftlig, og du kan kreve rettens prøving.
- Pålegget skal opphøre når vilkårene ikke lenger er oppfylt.
- Paragrafen henger tett sammen med beslag, pågripelse og reglene om utreiseplikt.
§ 105. Meldeplikt og bestemt oppholdssted
- utlendingen ikke samarbeider om å klarlegge sin identitet i henhold til lovens § 21 eller § 83, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig identitet,
- det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksettingen av et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Det samme gjelder under behandlingen av en sak som kan føre til et slikt vedtak,
- utlendingen er asylsøker eller har ulovlig opphold og er ilagt straff for et straffbart forhold eller treffes på fersk gjerning ved utøvelse av et straffbart forhold, som kan føre til høyere straff enn fengsel i seks måneder,
- det eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73,
- utlendingens søknad om beskyttelse har blitt eller mest sannsynlig vil bli nektet realitetsbehandlet i medhold av § 32 første ledd bokstav a eller d eller femte ledd,
- utlendingens søknad om beskyttelse antas å være åpenbart grunnløs og skal behandles i løpet av 48 timer, eller
- utlendingen har blitt stanset i forbindelse med innreise og har blitt eller mest sannsynlig vil bli bortvist eller utvist. Dette gjelder ikke hvis utlendingen har søkt beskyttelse.
Meldeplikt betyr at du må melde deg til politiet på faste tidspunkt. Bestemt oppholdssted betyr at du må bo på et sted myndighetene peker ut. Første ledd har flere alternative vilkår, og ett av dem er nok. Politiet kan for eksempel bruke tiltakene når du ikke medvirker til å avklare identiteten din (§ 83), eller når det er konkrete holdepunkter for at du vil unndra deg et vedtak om utreiseplikt (§ 90). Loven nevner også at vern mot utsendelse etter § 73 kan være det eneste grunnlaget for at du er her. For noen av alternativene gjelder et unntak hvis du har søkt beskyttelse.
Pålegget gis av politimesteren eller en med fullmakt. Det skal være skriftlig, og det skal stå hvorfor det gis. Du kan kreve at retten prøver både om vilkårene er oppfylt og om pålegget bør fortsette. Politiet må gjøre deg kjent med denne retten. Retten avgjør ved kjennelse (en skriftlig avgjørelse), så langt det går før rettsmøtet er slutt. Faller vilkårene bort, skal pålegget opphøre. Regjeringen kan gi mer detaljerte regler i forskrift.
Paragrafen er ett av flere tvangsmidler i kapittelet. § 104 om beslag bygger på liknende vilkår om identitet og unndragelse. § 106 om pågripelse og internering er neste og strengere trinn. Brudd på et pålegg etter denne paragrafen er nevnt der som ett av flere mulige vilkår. § 106c har egne regler for mindreårige. § 108 (straff), § 130 (tvangsmidler mv.) og § 92 (rettshjelp) viser alle hit. Når søknaden om beskyttelse etter § 32 kan nektes realitetsbehandlet, er også det et alternativ for meldeplikt. Etter § 32 kan slik nektelse blant annet skje når søkeren har fått beskyttelse i et annet land, men ikke hvis vernet mot utsendelse i § 73 er til hinder. § 83 pålegger utlendingen å medvirke til å avklare identiteten, men ikke på en måte som kommer i konflikt med et behov for beskyttelse. § 90 sier at et vedtak om utreiseplikt betyr at utlendingen skal forlate riket eller Schengen- og EU-området.
- § 83Møteplikt og plikt til å avklare identitet
- § 90Utreiseplikt: hva den betyr og hvor du skal reise
- § 73Absolutt vern mot utsendelse (non refoulement)
- § 104Beslag av reisedokumenter, penger og andre ting
- § 106Vilkår for pågripelse og internering av utlendinger