Plikten til å bidra til å klarlegge identitet: hva den krever

Hva plikten innebærer etter utlendingsloven

Plikten står i utlendingsloven § 83 andre ledd. Den gjelder fra innreise og frem til riktig identitet er registrert, og den går ut på å medvirke «i den grad utlendingsmyndighetene krever det». Utlendingsmyndighetene kan også pålegge deg å medvirke senere, hvis det er grunn til å anta at identiteten du er registrert med, ikke er riktig.

Plikten er tett knyttet til møteplikten i første ledd. Politiet og UDI kan pålegge deg å møte personlig for å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket. Kongen har gitt nærmere regler i utlendingsforskriften § 17-7 om hva du kan bli bedt om.

Skal myndighetene pålegge deg noe fordi de tviler på den registrerte identiteten, må de først fortelle deg hva tvilen bygger på og la deg uttale deg. Du skal også gjøres kjent med de aktuelle bestemmelsene og med at det kan være straffbart å la være å følge et pålegg.

Hva du kan bli bedt om å gjøre

Forskriften lister opp en rekke tiltak. De kan deles i fire grupper.

Du kan bli bedt om å oppgi navn, nasjonalitet, fødselsdato, fødested, hvor du har bodd i hjemlandet, sivilstatus, familiemedlemmer, hvilke identitetsdokumenter du har og hvilken reiserute du tok til Norge.

Du kan måtte legge frem pass eller lignende dokument fra offentlig myndighet i inn- eller utland. Har du ikke et slikt dokument, kan du bli bedt om å skaffe det eller bidra til at det blir utstedt, for eksempel ved å la deg fremstille på hjemlandets utenriksstasjon. Det samme gjelder andre dokumenter der identiteten din helt eller delvis fremgår, og billetter og bagasjekvitteringer.

Brev, notater og elektronisk lagrede opplysninger som viser hvem du er, kan kreves lagt frem. Det omfatter både det du selv har laget og det andre har laget.

Du kan bli bedt om å innhente eller hjelpe til med å innhente opplysninger fra offentlige myndigheter, skoler, arbeidsgivere, banker, forsikringsselskaper og andre, i Norge eller utlandet. Du kan også bli bedt om å delta i språkanalyse og å avlegge en skriftprøve som sammenlignes med annen skrift.

Grenser for hva du kan pålegges

Den som søker eller har fått beskyttelse, kan ikke pålegges å kontakte hjemlandets myndigheter hvis det kan komme i konflikt med behovet for beskyttelse. Heller ikke andre måter å avklare identiteten på kan kreves hvis de strider mot et slikt behov.

Loven krever heller ikke det umulige. Utlendingsforskriften § 8-12 stiller som hovedregel krav om dokumentert identitet i saker etter utlendingsloven § 38, men gjør unntak når hjemlandet ikke har en fungerende sentraladministrasjon, når det av andre grunner er umulig å skaffe gyldig pass eller tilsvarende, eller når hensynet til din sikkerhet tilsier at du ikke kan kreves å kontakte hjemlandets myndigheter. Vilkåret er da at den identiteten du har oppgitt, mest sannsynlig er riktig.

Pålegget må dessuten ha tilknytning til identiteten din. Forskriften sier at myndighetene kan pålegge deg dette «som ledd i å avklare» identiteten.

Hva skjer hvis du ikke medvirker

Følgene kommer i flere trinn, og de rammer ulikt avhengig av hvilken sak du har.

I en sak om oppholdstillatelse av sterke menneskelige hensyn kreves som hovedregel dokumentert identitet. Uten den kan du få en begrenset tillatelse etter § 38, som ikke gir grunnlag for permanent opphold og kan gis for under ett år. Under en asylsak kan du få rett til å arbeide bare hvis det ikke er tvil om identiteten din (§ 94 første ledd).

Politiet kan bruke tvangsmidler når du ikke samarbeider om å klarlegge identiteten. Det gjelder beslag av reisedokumenter og elektroniske enheter (§ 104), undersøkelse av person og bolig (§ 103), meldeplikt eller bestemt oppholdssted (§ 105) og pågripelse og internering (§ 106). Alle krever konkrete holdepunkter, og du kan kreve at retten prøver dem.

I tillegg er det straffbart å overtre plikten etter § 83 første og andre ledd, med bot eller fengsel inntil seks måneder (§ 108). Og for norsk statsborgerskap er klarlagt identitet et vilkår (statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a).

Slik viser du at du har gjort det du kan

Loven gir ikke en sjekkliste, men noen vaner hjelper saken din.

• Gi samme opplysninger hver gang, og rett opp feil så snart du oppdager dem.
• Lever alt du har som kan vise identiteten, også gamle dokumenter og kopier.
• Bruk tid på å skaffe dokumenter fra hjemlandet, og behold kvitteringer, e-poster og svar fra ambassader eller slekt som viser hva du har prøvd.
• Be om å få pålegg skriftlig, med frist.
• Forklar hvorfor noe ikke lar seg skaffe, og hvis du frykter å kontakte hjemlandet, si fra om det.

Kort oppsummert

• Du har plikt til å medvirke til å klarlegge identiteten din fra innreise til den er registrert riktig, og senere hvis det er mistanke om at den er feil.
• Forskriften lister opp hva du kan bli bedt om: opplysninger, dokumenter, elektroniske spor, hjelp fra andre og undersøkelser som språkanalyse.
• Du kan ikke pålegges noe som kommer i konflikt med et behov for beskyttelse.
• Manglende medvirkning kan gi begrenset tillatelse, tvangsmidler og straff.
• Behold dokumentasjon på det du har gjort for å klarlegge identiteten din.