§ 90. Utreiseplikt: hva den betyr og hvor du skal reise

Et vedtak om utreiseplikt (plikt til å reise ut) betyr at du skal forlate Norge, eller hele Schengen- og EU-området. Denne paragrafen sier ikke når slike vedtak treffes. Den avklarer hva plikten går ut på og hvor du skal reise. Gjelder plikten hele Schengen- og EU-området, skal du reise til opprinnelseslandet, til et transittland etter tilbaketakingsavtaler (avtaler om at et land tar imot personer som sendes tilbake), eller til et annet tredjeland som du selv ønsker og som vil ta imot deg.

Reisemålet er ikke alltid fritt. Blir du bortvist eller utvist ved Schengen-yttergrensen, eller er du utvist fordi du er straffet etter andre regler enn § 108 annet ledd, kan du sendes til et annet land enn de tre alternativene over. Nærmere regler om dette kan gis av Kongen i en forskrift.

Paragrafen er første ledd i en lengre kjede av regler om retur. Utreisefristen står i § 90 a: den er som hovedregel fra sju til tretti dager, men kan settes kortere eller utelates, blant annet når det er fare for unndragelse. Har du oppholdstillatelse eller annet grunnlag for opphold i en annen Schengen- eller EU-stat, gjelder § 90 b, som gir deg mulighet til først å reise dit. Når et vedtak kan gjennomføres, reguleres i § 90 c, og Utlendingsnemnda kan i visse tilfeller instruere politiet om å vente, etter § 90 d.

Flere paragrafer viser tilbake til § 90: § 66 og § 71 om utvisning, § 105 om meldeplikt og bestemt oppholdssted, § 106 om pågripelse og internering, § 106 d om fare for unndragelse og § 99 om bruk av tvangsmidler. Uttransportering er regulert i § 90 e, og registrering i SIS i § 90 f. Straffebestemmelsen i § 108 nevner overtredelse av § 90 a og gir bot eller fengsel i inntil seks måneder.