På denne siden
På denne siden
Straff og kriminalitet

Meldeplikt og bostedsplikt for utlendinger: hva det betyr

5 min lesetid|utlendingsloven
Kort svar

Meldeplikt betyr at en utlending må møte hos politiet til faste tider, og bestemt oppholdssted (bostedsplikt) betyr at du må bo på en bestemt adresse eller holde deg innenfor et bestemt område. Politiet kan bare gi slike pålegg i situasjonene som står i utlendingsloven § 105, for eksempel når identiteten din er uklar eller det er konkrete holdepunkter for at du vil unndra deg et vedtak om utreise. Pålegget skal være skriftlig og begrunnet, og du kan kreve at tingretten prøver det. Bryter du pålegget, kan det straffes og i noen tilfeller gi grunnlag for internering.

Bygger på§ 105§ 104§ 106§ 108utlendingsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva meldeplikt for en utlending innebærer i praksis

Et pålegg om meldeplikt sier at du skal møte opp hos politiet, som regel på en bestemt politistasjon, med faste mellomrom. Loven sier ikke hvor ofte. Det står i pålegget, og det skal tilpasses grunnen til at du har fått det. Når du møter, registrerer politiet at du er der. Poenget er at politiet vet hvor du er dersom et vedtak om utreise skal gjennomføres.

Bestemt oppholdssted er et mer inngripende tiltak. Utlendingsforskriften § 18-12 sier at pålegget kan gå ut på at du skal bo på en bestemt adresse, for eksempel et mottak, eller at du skal holde deg i en bestemt kommune, et politidistrikt eller et annet naturlig avgrenset område. Pålegget skal ikke begrense bevegelsesfriheten mer enn nødvendig. Politiet kan gi deg meldeplikt, bostedsplikt eller begge deler.

Når du får et slikt pålegg, skal politiet også vurdere om passet eller andre reisedokumenter skal tas i beslag, etter § 104.

Disse påleggene må ikke forveksles med den alminnelige plikten til å melde fra om adresse, eller med meldeplikten for arbeidssøkere fra EØS. De har egne regler og andre følger.

Når politiet kan gi pålegg om meldeplikt eller bosted

Utlendingsloven § 105 lister opp når pålegg kan gis. De viktigste er:

  • Du samarbeider ikke om å klarlegge identiteten din, eller det er konkrete holdepunkter for at du oppgir feil identitet.
  • Det er konkrete holdepunkter for at du vil unndra deg et vedtak om utreise. Det gjelder også mens saken behandles.
  • Du er asylsøker eller har ulovlig opphold, og du er straffet eller tatt på fersk gjerning for et lovbrudd som kan gi mer enn seks måneders fengsel.
  • Det eneste grunnlaget ditt for å være i Norge er vernet mot å bli sendt til et land der du risikerer forfølgelse.

Paragrafen nevner også søknader som mest sannsynlig ikke blir realitetsbehandlet, søknader som antas å være åpenbart grunnløse, og personer som er stanset ved innreise og skal bortvises eller utvises.

Det er politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt, som bestemmer. Beslutningen skal være skriftlig og si hvorfor du får pålegget.

Meldeplikt som alternativ til internering

Meldeplikt og bostedsplikt er de mildere tiltakene i loven. Etter § 106 skal politiet ikke pågripe eller internere deg dersom det er nok med meldeplikt eller bestemt oppholdssted. I praksis betyr det at et pålegg om meldeplikt ofte er det som står mellom deg og en celle på et utlendingsinternat.

Det gjør at det lønner seg å følge pålegget nøye. Hver gang du møter, viser du at du er tilgjengelig. Det er et argument du kan bruke om politiet senere vil be retten om internering.

Eksempel

Rustam vil reise i et bryllup

Rustam (34) har søkt beskyttelse, men politiet mener det er tvil om identiteten han har oppgitt. Han får et skriftlig pålegg om å møte på politistasjonen i Stavanger hver mandag og torsdag, og om å bo på mottaket han er plassert på.

I mars blir søsteren hans gift i Oslo. Bryllupet er en lørdag, og Rustam vil være borte fra fredag til søndag. Han kan ikke bare reise. Han tar kontakt med politiet to uker før og ber om å få endret pålegget for den helgen. Politiet sier ja på vilkår av at han møter på en politistasjon i Oslo på fredagen.

Hadde Rustam reist uten å spørre, ville han ha brutt både bostedsplikten og meldeplikten. Det kunne gitt bot og blitt brukt mot ham i en vurdering av om han vil unndra seg.

Slik får du pålegget prøvd av tingretten

Du kan kreve at tingretten avgjør om vilkårene for pålegget er oppfylt, og om det er grunn til å opprettholde det. Politiet skal fortelle deg om denne retten. Retten avgjør saken ved kjennelse, så vidt mulig samme dag som rettsmøtet holdes.

Retten skal som hovedregel oppnevne en prosessfullmektig (en som fører saken for deg) når den prøver et slikt pålegg, med mindre det vil gi særlig ulempe eller tidsspille, eller retten mener det er ubetenkelig å la være. Du betaler ikke for prosessfullmektigen.

Pålegget skal oppheves når vilkårene ikke lenger er oppfylt. Har identiteten din blitt avklart, eller er saken avgjort til din fordel, kan du be politiet om å oppheve det. Sier politiet nei, kan du igjen be retten om å prøve det.

Hva som skjer hvis du ikke møter

Å bryte et pålegg etter § 105 første ledd er straffbart. Etter § 108 annet ledd kan forsettlig eller uaktsomt brudd straffes med bot eller fengsel i inntil seks måneder.

I tillegg kan bruddet gi grunnlag for internering. Har du fått pålegget fordi du er asylsøker eller har ulovlig opphold og er straffet for et lovbrudd, kan politiet pågripe og internere deg når du ikke følger pålegget og saken din ikke er endelig avgjort. I andre tilfeller kan bruddet telle med når politiet vurderer om du vil unndra deg.

Blir du syk eller kan ikke møte av andre grunner, si fra til politiet før oppmøtet og ta vare på dokumentasjon, for eksempel en legeerklæring.

Kort oppsummert

  • Meldeplikt for en utlending betyr faste oppmøter hos politiet, og bestemt oppholdssted betyr at du må bo eller holde deg på et bestemt sted.
  • Politiet kan bare gi pålegg i situasjonene i utlendingsloven § 105, og beslutningen skal være skriftlig og begrunnet.
  • Du kan kreve at tingretten prøver pålegget, og det skal oppheves når vilkårene er borte.
  • Brudd kan straffes med bot eller fengsel i inntil seks måneder og kan føre til internering.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak