§ 83. Møteplikt og plikt til å avklare identitet

Paragraf 83 gir myndighetene to verktøy for å få en sak godt nok opplyst. For det første kan politiet og Utlendingsdirektoratet kalle utlendingen inn til et personlig møte, slik at opplysninger av betydning for avgjørelsen kommer fram. Det gjelder i alle saker etter utlendingsloven. For det andre har utlendingen en plikt til å bidra til å avklare hvem han eller hun er.

Identitetsplikten gjelder fra innreisen og til riktig identitet er registrert. Utlendingsmyndighetene bestemmer hvor mye de krever av den enkelte. Senere kan de pålegge plikten på nytt hvis det er grunn til å tro at identiteten som er registrert, er feil. Det er en viktig grense: en utlending kan ikke pålegges å medvirke på en måte som strider mot et behov for beskyttelse. Hensynet til beskyttelse setter altså en grense for hva myndighetene kan kreve. Kongen kan gi forskrift om hva utlendinger kan pålegges å gjøre for å oppfylle begge pliktene.

Henvisningen til § 93 fjerde ledd peker på reglene om medvirkning i asylsaker. Der skal søkeren gjøre sitt beste for å legge fram dokumentasjon og bidra til at opplysninger innhentes, og kan pålegges å være tilgjengelig på et bestemt sted. Utlendingsmyndighetene har samtidig et eget ansvar for å skaffe nødvendige opplysninger selv. Plikten er altså ikke ensidig. Flere andre paragrafer viser til § 83: § 100 (biometriske opplysninger i form av ansiktsbilde og fingeravtrykk), § 103 (undersøkelse av person og bolig), § 105 (meldeplikt og bestemt oppholdssted), § 106 (vilkår for pågripelse og internering) og § 108 (straff). Kildene sier ikke hva disse paragrafene bestemmer utover overskriftene.

I samme kapittel gir § 81 utlendingen rett til å uttale seg, og § 82 pålegger politiet å veilede om fullmektig og rettshjelp. Møteplikten i § 83 er motstykket: her er det myndighetene som kan kreve noe av utlendingen. Opplysninger som kommer inn, kan myndighetene behandle etter § 83a.