Identitet og plikter for utlendinger i Norge

Hva du må kunne vise som utlending i Norge

Utlendingsloven stiller flere krav til identitet og opplysninger, og de gjelder på ulike tidspunkter. Ved innreise skal du ha pass eller annet legitimasjonsdokument som er godkjent som reisedokument (§ 8). Har du fått oppholdstillatelse før du reiste inn, skal du melde deg for politiet på oppholdsstedet senest én uke etter innreise (§ 19). Den som søker beskyttelse, skal fremsette søknaden for politiet uten ugrunnet opphold og levere inn pass eller annet reisedokument sammen med søknaden (§ 93).

Under hele oppholdet gjelder to hovedplikter. Du må vise legitimasjon når politiet kontrollerer deg etter § 21, og du må medvirke til å klarlegge identiteten din overfor utlendingsmyndighetene etter § 83. De to pliktene har ulike vilkår og ulike følger, så de behandles hver for seg under.

Identitet blir også sjekket andre steder enn i politikontroller. Hoteller og lignende overnattingssteder skal føre fortegnelse over gjestene, og utlendingsforskriften § 4-25 krever at identiteten kontrolleres med gyldig legitimasjon. For andre enn nordiske borgere kreves reisedokument. Arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner kan også bli bedt om å gi politiet oversikt over utenlandske ansatte og studenter.

Loven bruker ordet utlending om «enhver som ikke er norsk statsborger» (§ 5). Pliktene gjelder derfor utlendinger. EØS-borgere har særregler i lovens kapittel 13 som denne artikkelen ikke går gjennom.

Politiets kontroll: når du må vise legitimasjon

Utlendingsloven § 21 gir politiet rett til å stanse en person og kreve legitimasjon. Det er to vilkår. Politiet må ha grunn til å anta at personen er utenlandsk statsborger, og tid, sted og situasjon må gi grunn til kontroll. Kontrollen skal skje i forbindelse med håndheving av reglene om innreise og opphold.

Er vilkårene oppfylt, må du vise legitimasjon og om nødvendig gi opplysninger som viser hvem du er og at oppholdet er lovlig. Ved planlagte aksjoner bestemmer politimesteren eller en med fullmakt at kontrollen skal gjennomføres. Ellers avgjør en polititjenesteperson på stedet. Utlendingsforskriften § 4-29 lar politiet ta kopi av dokumentene du viser frem.

Gir du ikke de opplysningene politiet ber om, eller gir du opplysninger det er grunn til å tvile på, kan politiet etter § 21 a holde deg tilbake eller ta deg med til politistasjonen. Ingen kan holdes tilbake lenger enn nødvendig, og ikke ut over fire timer.

Plikten til å bidra til å klarlegge identiteten din

Etter utlendingsloven § 83 andre ledd har du plikt til å medvirke til å avklare identiteten din ved innreise og frem til riktig identitet er registrert. Utlendingsmyndighetene kan også pålegge deg det senere, hvis det er grunn til å tro at identiteten du er registrert med, ikke er riktig. I det tilfellet skal du først få vite grunnlaget for mistanken og få uttale deg, før du får pålegget.

Hva du kan bli bedt om, står i utlendingsforskriften § 17-7. Eksempler er å gi opplysninger om navn, fødested og reiserute, å legge frem eller skaffe pass og andre dokumenter, å levere brev, notater og elektronisk lagrede opplysninger som viser hvem du er, å la deg fremstille for hjemlandets utenriksstasjon for å få reisedokument, å delta i språkanalyse og å avlegge skriftprøve. Du skal gjøres kjent med at det kan være straffbart å la være.

Det finnes en grense. Den som søker eller har fått beskyttelse, kan ikke pålegges å kontakte hjemlandets myndigheter hvis det kan komme i konflikt med behovet for beskyttelse, og heller ikke å avklare identiteten på andre måter som gjør det.

Utlendingsmyndighetene kan i tillegg ta ansiktsbilde og fingeravtrykk av den som ikke kan dokumentere identiteten sin eller ikke medvirker til å klarlegge den (§ 100).

Hva politiet kan gjøre hvis du ikke samarbeider

Når det er tvil om identitet, eller det er konkrete holdepunkter for at du oppgir uriktig identitet eller skjuler opplysninger, kan flere tvangsmidler komme i spill. Alle krever mer enn et vagt inntrykk. Loven bruker uttrykket «konkrete holdepunkter».

• Beslag av reisedokumenter, billetter, elektroniske lagringsenheter og lagrede data, etter § 104.
• Undersøkelse av person, bolig, rom eller annet oppbevaringssted, etter § 103. Uten ditt skriftlige samtykke krever det som utgangspunkt en beslutning fra retten.
• Meldeplikt eller bestemt oppholdssted, etter § 105, hvis du ikke samarbeider om å klarlegge identiteten.
• Pågripelse og internering etter § 106 av samme grunn.

Tvangsmidler kan bare brukes når det er tilstrekkelig grunn, og ikke når det ville være et uforholdsmessig inngrep. Du kan kreve at retten prøver både beslag og meldeplikt. Politiet skal gjøre deg kjent med denne retten.

Stortinget har vedtatt nye bestemmelser om visitasjon og undersøkelse av elektroniske enheter når en beskyttelsessøknad registreres (§§ 103 b og 103 c) og om beslag overfor asylsøkere (§ 104 a). Disse er ikke satt i kraft ennå.

Dine rettigheter når politiet bruker tvang

Tvangsmidlene har egne saksbehandlingsregler. En beslutning om beslag etter § 104 treffes av politimesteren eller en med fullmakt. Den skal så vidt mulig være skriftlig, si hva saken gjelder og hva beslaget skal omfatte, og den skal leses opp eller vises deg før beslaget skjer. En polititjenesteperson kan ta beslag selv når du ankommer riket, ved en undersøkelse eller når det er fare ved opphold, men må straks melde det videre.

Beslaget skal heves når vilkårene ikke lenger er til stede. Straffeprosessloven §§ 204, 207 og 214 gjelder så langt de passer, blant annet om å få beslaglagte gjenstander tilbake.

Når retten prøver beslag eller pålegg etter § 104 andre ledd og § 105 andre ledd, skal den som hovedregel oppnevne en prosessfullmektig (en juridisk representant) for deg. Reglene står i utlendingsloven § 92 om rettshjelp.

Straff for å la være

Å overtre plikten til å vise legitimasjon etter § 21 første ledd eller plikten til å møte og medvirke etter § 83 første og andre ledd er straffbart. Det samme gjelder å unnlate å melde seg for politiet etter § 19 og å la være å levere pass sammen med beskyttelsessøknaden. Utlendingsloven § 108 sier at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse bestemmelsene, kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder, eller begge deler.

Å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger kan også være straffbart. Du skal gjøres kjent med det når du får pålegg om å medvirke.

Hva uklar identitet betyr for saken din

Uklar identitet kan påvirke saken din. Skal du få oppholdstillatelse av sterke menneskelige hensyn eller på grunn av særlig tilknytning etter § 38, kreves det som hovedregel dokumentert identitet, med unntak for blant annet land uten fungerende sentraladministrasjon (utlendingsforskriften § 8-12). Er det tvil om identiteten, kan tillatelsen begrenses slik at den ikke gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse, og tillatelsen kan gis for kortere tid enn ett år (§ 38).

For norsk statsborgerskap er klarlagt identitet et vilkår på vedtakstidspunktet (statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a). Den som har vist at hun har gjort det hun kan, står ofte sterkere enn den som har latt være.

Viser det seg senere at identiteten var oppgitt feil, kan det få følger for tillatelsen. Har du mot bedre vitende gitt uriktige opplysninger eller fortiet noe av vesentlig betydning, kan en midlertidig eller permanent oppholdstillatelse tilbakekalles (utlendingsloven § 63).

Kort oppsummert

• Ved innreise skal du ha pass eller annet godkjent reisedokument. Den som søker beskyttelse, leverer pass til politiet sammen med søknaden.
• Politiet kan kontrollere utenlandske statsborgere etter § 21 og kreve legitimasjon når tid, sted og situasjon gir grunn til det.
• Du har plikt til å bidra til å klarlegge identiteten din (§ 83), men ikke på måter som kommer i konflikt med et behov for beskyttelse.
• Mangler samarbeid, kan beslag, undersøkelse, meldeplikt og internering komme på tale, og brudd på pliktene er straffbart etter § 108.
• Uklar identitet påvirker saken din, blant annet tillatelsens varighet og senere statsborgerskap.