§ 104. Beslag av reisedokumenter, penger og andre ting

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 104. Beslag

Dersom det foreligger tvil om utlendingens identitet, eller det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen skjuler eller tilbakeholder opplysninger om sin identitet, kan det foretas beslag av reisedokumenter, billetter, elektroniske lagringsenheter og lagrede data som utlendingen er i besittelse av, eller annet materiale som kan bidra til å avklare eller dokumentere identiteten. Tilsvarende gjelder ved tvil om tidligere oppholdssted, når dette har betydning for retten til opphold i riket.
Når det er konkrete holdepunkter for å anta at utlendingen vil unndra seg iverksetting av et vedtak, kan det foretas beslag av reisedokumenter og annet materiale som kan dokumentere utlendingens identitet. Dette gjelder også under behandlingen av en sak som kan føre til et vedtak som pålegger en utreiseplikt, jf. § 90. Tilsvarende kan det foretas beslag av billetter og penger eller andre formuesgoder til dekning av kostnader som utlendingen plikter å dekke i forbindelse med utreisen. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om størrelsen på beløpet som kan beslaglegges.
Det kan foretas beslag av reisedokumenter til utlendinger hvis eneste grunnlag for opphold i riket er vernet mot utsendelse etter § 73.
Avgjørelsen om beslag besluttes av politimesteren eller den politimesteren gir fullmakt. Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med beslaget og hva det skal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes. Før beslaget iverksettes, skal beslutningen så vidt mulig leses opp eller forevises utlendingen. Foreligger det ingen skriftlig beslutning, skal det så vidt mulig muntlig opplyses om hva saken gjelder og formålet med beslaget.
Når utlendingen ankommer riket, ved undersøkelse etter § 103 og i situasjoner hvor det er fare ved opphold, kan beslag tas av en polititjenesteperson. Beslaget skal straks meldes til den som ellers treffer avgjørelser om beslag, jf. fjerde ledd. Hvis beslaget opprettholdes, nedtegnes det en beslutning etter fjerde ledd.
Enhver som rammes av beslaget, kan kreve spørsmålet om det skal opprettholdes brakt inn for retten. Politiet sørger for at den som rammes av beslaget, blir gjort kjent med denne retten. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.
Beslaget faller bort når vilkårene i første til tredje ledd ikke lenger er til stede eller når utlendingen forlater riket dersom vedtaket innebærer en plikt til dette. Om det på et tidligere tidspunkt viser seg at det ikke lenger er behov for beslaget, skal dette heves av politiet eller retten.
Politiet kan beslutte inndragning av en ting som er beslaglagt i medhold av loven her, dersom verken eieren eller besitteren er kjent, og det finnes rimelig av hensyn til eieren. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Den som påberoper seg å være eier eller besitter kan kreve saken forelagt for retten innen 6 måneder etter at vedtak om inndragning er fattet. Den som påberoper seg å være eier eller besitter kan også kreve saken forelagt for retten etter utløpet av fristen, dersom politiet fortsatt har hånd om tingen, og oversittelsen ikke bør legges vedkommende til last eller når særlige forhold ellers tilsier det.
Reglene i straffeprosessloven §§ 204 (forbud mot beslag), 207 (gjennomføring av beslag) og 214 (tilbakelevering av beslaglagte gjenstander) gjelder så langt de passer.
Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 104
Hva betyr dette?

Beslag betyr at politiet tar en gjenstand og holder den tilbake. Paragrafen gir tre ulike grunnlag. Det første er tvil om identiteten din, eller konkrete holdepunkter for at du skjuler den. Da kan politiet ta blant annet reisedokumenter, billetter, mobiler og andre datalagre og ting som kan si noe om hvem du er. Det samme gjelder når det er tvil om hvor du tidligere har oppholdt deg, og det har betydning for retten til å bli i landet. Det andre grunnlaget er at du antas å ville unndra deg et vedtak, også mens saken pågår. Da kan politiet ta reisedokumenter og identitetsmateriale, og også billetter og penger som skal dekke utreisekostnader. Regjeringen kan i forskrift gi regler om hvor mye penger som kan tas. Det tredje grunnlaget gjelder bare reisedokumenter, og bare når vern mot utsendelse er det eneste grunnlaget for å være her.

Beslutningen tas av politimesteren eller en med fullmakt. Den skal så langt det går være skriftlig og si hva saken gjelder, hva formålet er og hva beslaget omfatter. Den leses opp eller vises deg før beslaget settes i verk. En muntlig beslutning skrives ned så snart det lar seg gjøre. En polititjenesteperson kan ta beslag på egen hånd ved ankomst til riket, ved undersøkelse etter § 103 og når det er fare ved opphold (at det haster). Slike beslag må straks meldes videre, og opprettholdes de, skrives det en beslutning. Alle som rammes kan kreve at retten prøver om beslaget skal fortsette. Politiet må informere om denne retten, og retten avgjør ved kjennelse. Beslaget faller bort når vilkårene ikke lenger er der, eller når du forlater riket hvis vedtaket krever det. Er behovet borte tidligere, skal politiet eller retten oppheve det. Er verken eier eller besitter kjent, kan politiet inndra tingen hvis det er rimelig av hensyn til eieren. Den som hevder å eie eller ha tingen, kan kreve saken for retten innen seks måneder, og i visse tilfeller også etter fristen.

§ 103 gjelder undersøkelse av person og bolig og bygger på liknende vilkår, blant annet konkrete holdepunkter. En undersøkelse kan føre til at noe tas i beslag. § 105 om meldeplikt og bestemt oppholdssted er et mildere tiltak for liknende situasjoner, og § 106 om pågripelse og internering er det strengeste. § 104a har egne regler om beslag overfor asylsøkere. Utreiseplikt etter § 90 betyr at utlendingen skal forlate riket eller Schengen- og EU-området, og det er denne plikten beslaget skal sikre når du antas å ville unndra deg. § 73 gir vern mot utsendelse. § 130 om tvangsmidler viser tilbake til denne paragrafen. Straffeprosessloven har egne regler om forbud mot beslag, gjennomføring og tilbakelevering av ting, og de gjelder så langt de passer. Et eksempel fra forbudsreglene er at dokumenter som et vitne kan nekte å forklare seg om, som hovedregel ikke kan beslaglegges. Unntak gjelder for betroelser mellom personer som mistenkes for å ha vært med på det samme lovbruddet, og for ting som tas fra en besitter som ikke har rett til dem, for å gi dem tilbake til rette vedkommende.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i utlendingsloven →
Gratis vurdering av din sak