Må jeg forklare meg i min egen rettssak?

Plikten etter tvisteloven kapittel 23

Tvisteloven kapittel 23 gjelder partenes møte- og forklaringsplikt. Etter § 23-1 har en part som ikke har gyldig fravær plikt til å møte personlig i rettsmøter hun er innkalt til. Personlig møteplikt pålegges på begjæring fra en annen part, eller når retten finner det nødvendig at parten deltar. Retten kan frita deg fra å møte hvis vilkårene for fjernavhør er til stede, eller hvis retten ikke finner tilstrekkelig grunn til at du er til stede.

Paragraf 23-2 gjelder forklaringen. En part plikter personlig å avgi partsforklaring hvis en annen part eller retten krever det. Det betyr at motparten kan be om at du forklarer deg, og at retten kan kreve det selv. Dette er noe annet enn vitneplikt: Et vitne er en tredjeperson, mens du som part har egne regler.

Plikten henger sammen med at partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst, og har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang (§ 21-4 første ledd).

Slik foregår partsavhøret

Forklaringen gis direkte for retten når du er til stede i rettsmøtet. Er du ikke til stede, gis den ved fjernavhør eller ved bevisopptak (§ 23-2 første ledd). Under hovedforhandlingen forklarer partene seg etter at saksøkeren og saksøkte har presentert saken, og saksøkeren forklarer seg som regel først (§ 9-15 fjerde ledd).

Har du en prosessfullmektig, blir du avhørt først av henne, så av motparten og til slutt av retten. Fører du saken selv, avhøres du først av retten. Retten kan endre rekkefølgen hvis det er hensiktsmessig (§ 23-2 annet ledd). For øvrig gjelder reglene om vitneavhør tilsvarende, blant annet om innledningen til avhøret og hvordan spørsmålene stilles.

Du forklarer deg ikke i en fri monolog. Du svarer på spørsmål, og du bør svare konkret på det du blir spurt om. Fører du saken selv, bør du forberede hva du vil fortelle og hvilke dokumenter forklaringen din henger sammen med.

Når du kan nekte

Plikten har grenser. Kapittel 22 om bevisforbud og bevisfritak gjelder også deg som part. Etter § 22-9 første ledd kan en part nekte å gi tilgang til bevis som kan medføre straff for vedkommende selv. Retten kan likevel pålegge deg å forklare deg hvis det er rimelig etter en samlet vurdering av sakens art, hvor viktig forklaringen er for sakens opplysning, og hvordan den rammer deg (annet ledd).

Vernet gjelder også opplysninger som kan medføre straff for nærstående, som nåværende og tidligere ektefelle eller samboer, slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken. Retten kan også frita deg for å gi tilgang til bevis hvis det er fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap, når det ville være urimelig å pålegge deg det (tredje ledd).

Er det en nærstående som er vitne, gjelder egne regler. Se om fritak for vitneplikt for familiemedlemmer.

Hva som skjer hvis du ikke vil forklare deg

Kapittel 23 sier ikke noe om egen straff eller tvang mot en part som ikke vil forklare seg. Retten fastsetter likevel det faktiske forholdet ved en fri bevisvurdering (§ 21-2 første ledd). En part som velger å tie om det som er sentralt, og som ikke har rett til å nekte, risikerer at retten ser mer kritisk på hennes versjon. Fordi bevisene skal vurderes samlet, kan taushet få betydning for resultatet.

Uteblir du fra rettsmøtet uten gyldig fravær, regnes det som fravær i saken hvis møtet gjelder sluttbehandlingen, og du kan bli dømt ved fraværsdom (§ 16-8). Er du pålagt personlig møteplikt og lar være å møte, regnes det som fravær selv om prosessfullmektigen din møter (§ 16-8 tredje ledd).

Kort oppsummert

• En part plikter personlig å avgi partsforklaring hvis en annen part eller retten krever det (§ 23-2).
• Du må møte personlig når en annen part ber om det eller retten finner det nødvendig, med mindre du har gyldig fravær eller retten fritar deg (§ 23-1).
• Du kan nekte å gi tilgang til bevis som kan medføre straff for deg selv, men retten kan i noen tilfeller pålegge deg å forklare deg likevel (§ 22-9).
• Kapittel 23 har ingen egen sanksjon mot en part som tier. Retten vurderer bevisene fritt, og taushet uten rett til å nekte kan svekke saken din.