Partsforklaringen: slik forklarer du deg for retten

Når du plikter å forklare deg

Den som er part i en sivil sak, plikter å avgi partsforklaring hvis motparten eller retten krever det. Forklaringen skal gis direkte for retten når du er til stede i rettsmøtet. Er du ikke det, kan retten bruke fjernavhør (avhør over video) eller bevisopptak i forkant av hovedforhandlingen. Reglene står i tvisteloven § 23-2.

Møteplikten er en egen regel i § 23-1. Er du innkalt og krever motparten at du møter personlig, må du komme, med mindre du har gyldig fravær (sykdom eller andre hindringer utenfor din kontroll) eller retten fritar deg. Retten kan frita deg hvis vilkårene for fjernavhør er til stede.

I en hovedforhandling kommer partsforklaringene etter at saksøkeren har gått gjennom saken og saksøkte har fått si sitt syn. Som hovedregel forklarer saksøkeren seg først (§ 9-15 fjerde ledd). Vitnene høres etterpå.

Det finnes ett viktig unntak fra plikten. Du kan nekte å gi tilgang til bevis som kan medføre straff for deg selv eller for en nær slektning (§ 22-9 første ledd). Det kan bli aktuelt hvis den sivile saken handler om noe som også kan være straffbart, for eksempel et påstått bedrageri.

Hvem som spør deg, og i hvilken rekkefølge

Har du prosessfullmektig (den som fører saken for deg), spør han eller hun deg først. Deretter spør motpartens side, og til slutt kan dommeren stille spørsmål. Har du ingen fullmektig, er det retten som starter. Retten kan endre rekkefølgen hvis det er hensiktsmessig.

Du skal forklare deg muntlig. Retten bør normalt la deg gi en sammenhengende forklaring om saken eller bestemte deler av den før de mer detaljerte spørsmålene kommer (§ 24-9 annet ledd, som gjelder tilsvarende for parter). Spørsmål som legger svaret i munnen på deg, skal i hovedsak ikke stilles. Retten skal avvise spørsmål som ikke angår saken, og kan selv overta avhøret hvis det går på en måte som ikke er tilfredsstillende.

Motpartens spørsmål kan være skarpe. Det er lov å be om at spørsmålet gjentas, og du kan svare «det vet jeg ikke». Det er bedre enn et svar du ikke kan stå for.

Forsikringen før du forklarer deg

Før forklaringen får du først noen spørsmål om navn, fødselsår, stilling og bosted. Så formaner retten deg til å forklare deg sannferdig og fullstendig og gjør deg kjent med ansvaret for uriktig forklaring. Retten spør: «Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Du svarer stående: «Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.» Dette følger av § 24-8, som gjelder for parter på samme måte som for vitner.

Gir du uriktige opplysninger til retten, kan det straffes med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 221). Det er en annen sak å huske feil eller være usikker. Å si «jeg husker ikke sikkert» er en riktig forklaring hvis det er sant.

Slik forbereder du deg

Reglene om at vitner skal forberede seg, gjelder også for deg (§ 24-4). Du plikter etter anmodning å friske opp hva du vet om saken, for eksempel ved å lese gjennom regnskap, e-poster og møtereferater du har tilgang til.

Notater kan brukes som støtte for hukommelsen. Du må da opplyse når og av hvem notatet ble skrevet, og til hvilket formål. Det går an å vise fram et hjelpedokument, for eksempel en tidslinje, til støtte for forklaringen din. Er dokumentet omfattende, må det sendes tidlig nok til at motparten får tid til å sette seg inn i det (§ 9-14 annet ledd). Les mer om forberedelsene i en boligsak.

Noen enkle ting hjelper i praksis:

• Hold deg til det du selv vet. Det andre har fortalt deg, kan du si at du har hørt, men si fra hvem det kom fra.
• Svar på det du blir spurt om, og stopp når du har svart.
• Ta tidsrekkefølgen først. Datoer og beløp du ikke husker nøyaktig, kan du oppgi som omtrentlige.
• Vent med rettsreglene. Hvordan loven skal forstås, tar du i innleggene dine.

Retten vurderer bevisene fritt (§ 21-2). Det er ikke et krav at du er en god taler. Det som teller, er at forklaringen henger sammen med dokumentene og de andre forklaringene i saken.

Kort oppsummert

• Som part plikter du å forklare deg i retten hvis motparten eller retten krever det, og du forklarer deg direkte for retten eller ved fjernavhør.
• Du blir spurt først av din egen fullmektig, så av motparten og til slutt av retten. Uten fullmektig begynner retten.
• Før du forklarer deg, forsikrer du stående at du sier sannheten. Uriktige opplysninger til retten kan straffes.
• Forbered deg ved å lese dokumentene i saken. Notater og en tidslinje kan brukes hvis du sier hvor de kommer fra.
• Si fra når du er usikker. Det er mer troverdig enn et sikkert svar du ikke kan stå for.