§ 5-1. Hovedregel om inntekt

Denne paragrafen er hovedregelen for hva som regnes som inntekt i skatteretten. Den fungerer som en samlebetegnelse: alt du tjener på jobb, på kapital eller i egen næring er som utgangspunkt skattepliktig. Pensjon, føderåd og livrente kommer i tillegg. Bestemmelsen sier ikke hvor mye du skal betale, bare hva som er inntekt og dermed kan skattlegges. Resten av kapittel 5 bygger ut denne rammen med detaljer.

Andre ledd tar med gevinst når du selger en eiendel utenfor virksomhet. Selve gevinstreglene står i kapittel 9, og de har egne særregler som kan begrense skatteplikten. Paragrafen henviser også til § 5-30, som gjelder inntekt fra virksomhet. Tredje ledd gjelder et smalt tilfelle: Har du et lån med fast rente og betaler det ned før tiden, kan långiveren måtte godtgjøre deg en underkurs. Denne godtgjørelsen regnes som inntekt hos deg som låntaker.

Hovedregelen har flere undergrupper i de neste paragrafene. § 5-10 gjelder fordel vunnet ved arbeid, og § 5-30 fordel vunnet ved virksomhet, blant annet salg av varer og tjenester. Innenfor arbeidsinntekt går §§ 5-11 til 5-14 i detalj: utgiftsgodtgjørelse, naturalytelse, privat bruk av arbeidsgivers bil og opsjoner. Så lister § 5-15 hva som er skattefri arbeidsinntekt. § 5-2 sier at uttak av en vare, en tjeneste eller en gjenstand til eget bruk eller som gave også er inntekt, og § 5-3 sier at fordeler som ikke er norske penger verdsettes til omsetningsverdi (det de ville vært solgt for).

Flere paragrafer viser tilbake hit. § 5-40 om pensjon og § 5-41 om livrente viser til regelen om at pensjon og livrente er inntekt. Det gjør også § 2-3 om personer som ikke er bosatt her, og § 9-1.

Eksempel: En arbeidstaker får lønn og i tillegg en fordel som ikke er penger fra arbeidsgiver. Begge deler er inntekt etter hovedregelen. Den siste verdsettes etter § 5-3 til omsetningsverdi.