§ 4-12. Formuesverdi av aksjer, egenkapitalbevis og fondsandeler
- Aksjer og egenkapitalbevis regnes normalt med til 80 prosent av verdien.
- Børsnoterte aksjer bruker kursen, ikke-børsnoterte bruker selskapets skattemessige formuesverdi.
- I verdipapirfond får bare aksjedelen rabatt.
- § 4-13 flytter tidspunktet i visse tilfeller.
§ 4-12. Aksje, egenkapitalbevis og andel i verdipapirfond
- gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd,
- fastsette skjema til bruk ved beregningen,
- ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd,
- ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige skattekontorer.
Paragrafen sier hvor mye aksjer og lignende verdipapirer teller med i formuen din. Hovedgrepet er en rabatt: du regnes for 80 prosent av verdien, ikke hele. Hva rabatten regnes av, avhenger av type aksje. Er aksjen børsnotert, brukes kursen på nyttårsdagen i selve skattefastsettingsåret. Er selskapet ikke børsnotert, tas det utgangspunkt i selskapets skattemessige formuesverdi (verdien etter skattereglene) per 1. januar året før. Denne fordeles på aksjene etter pålydende, altså beløpet hver aksje lyder på. Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap tas etter antatt salgsverdi på nyttårsdagen i skattefastsettingsåret. Eieren kan likevel kreve at den norske metoden brukes, hvis han kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
Egenkapitalbevis i for eksempel en sparebank får samme rabatt på 80 prosent av kursen. Er kursen ikke notert eller kjent, brukes antatt salgsverdi. Andeler i verdipapirfond tas til andelsverdien ved årets start, men bare aksjedelen av fondet får 80 prosent-rabatten. Hvor stor aksjedelen er, følger av § 10-20, som sammenligner aksjer med andre verdipapirer i fondet ved starten av inntektsåret. Aksjer som ligger i underliggende fond, teller med forholdsmessig.
Når verdien av et ikke-børsnotert selskap skal beregnes, teller eiendeler og gjeld med full verdi, uten de rabattene kapitlet ellers gir. Rabatten tas dermed én gang, på selve aksjen. Unntaket er akvakulturtillatelser, som etter § 4-17 tredje ledd verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdien. § 4-13 har en særregel om tidspunktet: har selskapet endret aksjekapitalen ved innbetaling eller utbetaling til aksjonærene året før, eller er aksjen tatt av børs, brukes verdien per 1. januar i skattefastsettingsåret. Ellers gjelder annet ledd her. Fjerde ledd er bare en fullmakt: departementet kan gi forskrift om utregning, dokumentasjon og skjema. § 4-19, «Gjeldsreduksjon for eiendel med verdsettelsesrabatt», viser tilbake til denne paragrafen.
Eksempel: en aksjonær eier både børsnoterte aksjer og aksjer i et lite selskap uten børsnotering. De første verdsettes etter kursen 1. januar i skattefastsettingsåret, de andre etter selskapets skattemessige formuesverdi året før. Begge får rabatten på 80 prosent.