Aksjesparekonto og fond: når skatten utløses, og når den ikke gjør det

Hva en aksjesparekonto er

En aksjesparekonto (ASK) er en investeringskonto som en privatperson som bor i et EØS-land, kan opprette hos en tilbyder, for eksempel en bank eller en megler (skatteloven § 10-21 første ledd). På kontoen kan du kjøpe og selge børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis i selskaper hjemmehørende i EØS, og andeler i aksjefond hjemmehørende i EØS. Med aksjefond mener loven et verdipapirfond der aksjeandelen er over 80 prosent ved inntektsårets begynnelse.

Kontoen kan også holde kontanter, men det kan ikke opptjenes renter på dem. Hva som kan ligge på kontoen, er gjennomgått i egne artikler. Her er hovedpoenget at kontoen er smal med vilje: den gir skatteutsettelse, men bare for det loven regner som aksjer og aksjefond.

Hvordan skatten virker inne på kontoen

Så lenge pengene blir på kontoen, utløser verken salg, kjøp eller utbytte skatt. Gevinst ved salg av aksjer og andeler på kontoen er fritatt for skatt, og det samme gjelder utbytte. Tap gir derimot ikke fradrag (§ 10-21 tredje ledd). Du kan bytte fra ett fond til et annet, eller fra en aksje til en annen, uten å betale skatt på gevinsten ved byttet.

Det er denne reinvesteringsfriheten som er hovedfordelen. Utenfor kontoen skattlegges gevinst hvert år du selger, og du må betale skatt av utbytte hvert år. På kontoen kan gevinsten fortsette å vokse uten at den blir tatt av skatt underveis.

Kjøper du en aksje eller et fond for pengene fra salget, er det ingen tidsgrense og ingen skattemessig sammenheng med salget. Kontoen følger bare din samlede stilling: hva du har satt inn, og hva som ligger der nå. Det er også grunnen til at tap ikke gir fradrag underveis. Tap og gevinst nettes mot hverandre inne på kontoen og kommer først til syne når du tar ut.

Vil du overføre aksjer du allerede eier utenfor kontoen, regnes overføringen som et salg. Du skattlegges for gevinsten på overføringstidspunktet, jf. § 10-21 sjette ledd. Se utløser det skatt å flytte aksjer inn i en ASK.

Skatten ved uttak

Skatten kommer når du tar penger ut av kontoen. Loven bygger på en bestemt rekkefølge: uttak regnes først som tilbakebetaling av innskudd (§ 10-21 fjerde ledd). Det du tar ut opp til summen av alt du har satt inn, er skattefritt. Tar du ut mer, er det overskytende skattepliktig inntekt.

Fra det skattepliktige uttaket får du fradrag for skjerming (en slags fradrag for en risikofri avkastning, som regnes ut fra innskuddet og en skjermingsrente fastsatt i forskrift). Det som er igjen, oppjusteres med 1,72 og skattlegges som alminnelig inntekt. Oppjusteringen gjør at den effektive skatten på gevinsten blir høyere enn den vanlige skattesatsen på alminnelig inntekt.

Skjermingsfradraget kommer til fradrag bare mot skattepliktig uttak, og ubenyttet skjerming føres videre til senere år. Hvordan det regnes ut, er forklart i artikkelen om skjermingsfradrag på aksjesparekonto. Hovedpoenget her er at det er en regel som demper skatten når du endelig tar ut gevinst.

Den som lukker kontoen, får innestående fratrukket innskuddet skattlagt på samme måte. Er innestående lavere enn innskuddet, regnes forskjellen som tap på aksjer, og det tapet oppjusteres med 1,72 og kan trekkes fra i inntekten (§ 10-21 åttende ledd).

Fond utenfor aksjesparekonto

Eier du fond utenfor en ASK, skattlegges du etter andre regler. Skatteloven § 10-20 deler fond etter aksjeandelen. Utdeling fra fond med mer enn 80 prosent aksjer skattlegges som aksjeutbytte. Utdeling fra fond med mindre enn 20 prosent aksjer skattlegges som renteinntekt. For fond mellom 20 og 80 prosent deles utdelingen i en utbytte- og en renteandel.

Gevinst ved salg av fondsandeler skattlegges etter reglene for aksjer, men bare den beregnede aksjeandelen oppjusteres. Tap kan føres til fradrag på samme måte. Aksjeandelen beregnes ved inntektsårets begynnelse, og ved salg legges gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøpsåret og salgsåret til grunn.

Tap på aksjefond utenfor kontoen gir fradrag i inntekten, med den samme oppjusteringen på 1,72 for aksjedelen som for gevinst (§ 10-20 sjette ledd). Det er en forskjell fra ASK, der tap inne på kontoen ikke gir fradrag. Utenfor kontoen kan du altså bruke tap til å redusere skatten på gevinster, men du må også betale skatt av hver gevinst i salgsåret og av hvert utbytte.

Det betyr at et rentefond ikke får noen skatteutsettelse. Det er også grunnen til at slike fond ikke passer inn på en ASK: kontoen er laget for aksjer. Forskjellen mellom aksjefond og rentefond er forklart i forskjellen på aksjefond og rentefond skattemessig.

Formuesskatt

Både innholdet på en ASK og fond utenfor ASK telles med i formuen din 1. januar. Skatteloven § 4-12 verdsetter børsnoterte aksjer til 80 prosent av kursverdien. Andeler i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien, men aksjeandelen i fondet regnes med bare 80 prosent. Kontanter på kontoen regnes med til fullt beløp.

Har du gjeld, reduseres fradraget for gjeld tilsvarende rabatten (§ 4-19). Effekten er at rabatten på aksjer og fond ikke gir deg en fordel som er større enn den skal være når kjøpet er lånefinansiert.

Kontantene som ligger på kontoen, har ingen rabatt. En konto med mye kontanter er derfor dyrere i formuesskatt enn samme beløp i aksjer. Tilbyderen rapporterer innholdet på kontoen 1. januar, så verdiene skal normalt være forhåndsutfylt i skattemeldingen.

Kort oppsummert

• På aksjesparekonto er gevinst og utbytte skattefritt så lenge pengene ligger på kontoen. Tap gir ikke fradrag mens kontoen er i drift.
• Skatt kommer ved uttak ut over innskuddet. Overskuddet fratrukket skjerming oppjusteres med 1,72.
• Kontoen kan bare ha børsnoterte aksjer og aksjefond i EØS, pluss kontanter uten renter.
• Fond utenfor kontoen skattlegges etter aksjeandel (§ 10-20), og rentefond får ingen skatteutsettelse.
• Verdien på kontoen telles med i formuen, med 80 prosent for aksjer og aksjeandelen i fond.