Hvorfor er formuesverdien av rentefondet høyere enn aksjefondet?
Formuesverdien av et rentefond er høyere enn av et aksjefond med samme markedsverdi, fordi loven gir en verdsettingsrabatt på 20 prosent bare for aksjedelen av et fond. Et aksjefond verdsettes til 80 prosent av andelsverdien, et rentefond til 100 prosent. Et kombinasjonsfond ligger mellom. Det er en regel i skatteloven, og den gjelder uavhengig av hvordan fondet har gått.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik verdsettes fond i formuen
Reglene står i skatteloven § 4-12 sjette ledd. Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond verdsettes til 80 prosent av aksjeandelens verdi.
Det er to trinn. Først finner man hva andelene dine er verdt 1. januar. Deretter deles verdien i en aksjedel og en rentedel etter fondets aksjeandel. Aksjedelen regnes med 80 prosent. Rentedelen regnes med 100 prosent.
Rabatten finnes også for aksjer du eier direkte. Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 80 prosent av kursverdien 1. januar (første ledd). Aksjeandelen i et fond får tilsvarende rabatt. Renter og bankinnskudd har ingen slik rabatt.
Slik regnes aksjeandelen
Aksjeandelen i fondet styrer verdsettingen. Den bestemmes etter skatteloven § 10-20 tredje ledd, ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer i fondet. Aksjer i underliggende fond regnes med i forhold til hvor stor del fondet eier.
Et fond med 100 prosent aksjer får rabatt på hele verdien. Et fond med 50 prosent aksjer får rabatt på halve verdien. Et rentefond får bare rabatt på en eventuell liten aksjedel, så verdien blir nesten full.
Forvalteren rapporterer aksjeandelen, og tallene kommer normalt forhåndsutfylt i skattemeldingen. Sjekk at fondene dine er ført opp med riktig verdi 1. januar.
Siv har tre fond
Siv eier tre fond 1. januar. Hun har 300 000 kroner i et aksjefond med 100 prosent aksjer, 300 000 kroner i et rentefond uten aksjer, og 300 000 kroner i et kombinasjonsfond med 50 prosent aksjer. Markedsverdien er 900 000 kroner til sammen.
Aksjefondet verdsettes til 80 prosent av 300 000 kroner, altså 240 000 kroner. Rentefondet verdsettes til hele 300 000 kroner. I kombinasjonsfondet er 150 000 kroner aksjedel, som verdsettes til 120 000 kroner, og 150 000 kroner rentedel, som regnes med fullt. Til sammen blir kombinasjonsfondet 270 000 kroner.
Siv har altså en formuesverdi på 810 000 kroner for fondene, selv om markedsverdien er 900 000 kroner. Den samme markedsverdien på 300 000 kroner gir 240 000 kroner for aksjefondet, 270 000 kroner for kombinasjonsfondet og 300 000 kroner for rentefondet.
Av de tre fondene er det altså rentefondet som får den høyeste formuesverdien per krone.
Hvorfor tallet i skattemeldingen kan virke høyt
Mange blir overrasket når de ser formuesverdien i skattemeldingen. Sammenligner du verdien av rentefondet med det du ser i nettbanken 1. januar, er tallene like. For aksjefondet er formuesverdien lavere enn nettbanken viser, og det er rabatten som forklarer forskjellen. Dermed ser det ut som rentefondet er «verdsatt høyt», mens det egentlig er aksjefondet som er verdsatt lavt.
Skriver skattemeldingen en annen verdi enn andelsverdien du kan dokumentere 1. januar, er det grunn til å kontrollere. Andelsverdien er kursen på fondet den dagen ganger antall andeler du eide.
Gjeld reduserer rabatten
Har du gjeld, trekkes den fra i formuen. Men eier du eiendeler med verdsettelsesrabatt, skal fradraget for gjeld reduseres etter reglene i skatteloven § 4-19. Paragrafen omfatter blant annet aksjer og fondsandeler som verdsettes etter § 4-12. Gjeldsfradraget blir dermed ikke alltid like stort som gjelden.
Det betyr at rabatten ikke gir like stor virkning for den som har mye gjeld. Den nærmere utregningen gjøres i skattemeldingen.
Når påvirker dette skatten din
Verdsettingsrabatten har bare betydning hvis du betaler formuesskatt. Formuesskatt beregnes av nettoformue over et bunnfradrag. Har du lav nettoformue, spiller det ingen rolle om rentefondet er verdsatt til 100 prosent og aksjefondet til 80 prosent.
Rabatten avgjør hva som regnes med i formuen. Den sier ingenting om hva som er best å spare i. Et aksjefond og et rentefond skattlegges ulikt på gevinsten også, og avkastningen er helt forskjellig. Du kan lese mer i hva er forskjellen på aksjefond og rentefond skattemessig og hva er formuesskatt.
Rentefondet verdsettes dermed omtrent som penger på konto, som regnes med til full verdi.
Fond på en aksjesparekonto verdsettes etter de samme reglene. Fordi kontoen bare kan ha fond med over 80 prosent aksjeandel, får disse fondene rabatt på nesten hele verdien. Kontanter på kontoen får ingen rabatt.
Er du usikker på hva fondene dine er verdt skattemessig, kan du regne selv: multipliser andelsverdien 1. januar med aksjeandelen og med 0,8, og legg til resten av verdien uten rabatt. Det gir formuesverdien av fondet.
Kort oppsummert
- Aksjeandelen i et fond verdsettes til 80 prosent av verdien, og resten regnes med full verdi (skatteloven § 4-12 sjette ledd).
- Formuesverdien av rentefondet er høyere enn av aksjefondet fordi rentefondet ikke har noen aksjedel som får rabatt.
- Aksjeandelen beregnes etter reglene i skatteloven § 10-20.
- Rabatten betyr bare noe hvis du betaler formuesskatt.
- Gjeld kan gi mindre fradrag når eiendelene har fått rabatt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.