§ 4-17. Varelager, driftsmidler og akvakulturtillatelser i formuen

Paragrafen gir tre verdsettelsesregler for eiendeler i virksomhet. Lager av varer og råstoffer tas med til den verdien skattefastsettingen ellers legger til grunn, altså uten prosentrabatt. Driftsmidler, det virksomheten bruker i driften, regnes med til 70 prosent av skattemessig formuesverdi. Akvakulturtillatelser (tillatelser til oppdrett) regnes til 25 prosent av omsetningsverdien. Sekundærbolig og næringseiendom er tatt ut av driftsmiddelregelen. De verdsettes etter § 4-10: sekundærbolig til 100 prosent av beregnet omsetningsverdi og næringseiendom til 80 prosent av beregnet utleieverdi.

For lageret viser loven videre til § 14-5 annet ledd. Den gjelder virksomhet med bokføringsplikt. Varebeholdningen tas til anskaffelsesverdi, altså det varene kostet å skaffe. Har du laget varene selv, brukes tilvirkningsverdi, som blant annet omfatter kostpris for råstoff og produksjonslønn. Kan varene ikke skilles fra hverandre, regnes de først innkjøpte som solgt først. Ved inntektsfastsettingen ser man dessuten bort fra opp- og nedskriving av lageret.

Rabatten på driftsmidler og akvakulturtillatelser har en bakside i § 4-19: eier du slike eiendeler, skal fradraget for gjeld reduseres, og § 4-17 annet og tredje ledd er nevnt blant utløserne. Også § 4-12 om aksjer og § 4-40 om deltakere i selskap med deltakerfastsetting viser til denne paragrafen. Tittelen på § 4-19 peker på rabatten som utgangspunkt.

Eksempel: en næringsdrivende har et varelager, noen driftsmidler og en akvakulturtillatelse. Lageret regnes uten rabatt, driftsmidlene får rabatt, og tillatelsen får en enda kraftigere rabatt. Ved beregningen av gjeldsfradraget må gjelden så justeres for rabattene. Etter § 4-17 kommer § 4-18 om utenlandske forsikringsselskap og § 4-20 om fribeløp for kontanter og innbo.