§ 4-13. Aksjer i selskaper i endring: verdsetting 1. januar

Hovedregelen i § 4-12 for ikke-børsnoterte aksjer bygger på selskapets tall fra året før skattefastsettingsåret. Denne paragrafen gjør unntak når de gamle tallene ikke lenger passer, og flytter tidspunktet til 1. januar i skattefastsettingsåret. Første ledd gjelder aksjeselskap og allmennaksjeselskap som året før har hatt endringer som slår ut på verdien: aksjekapitalen er økt eller satt ned mot betaling fra eller til aksjonærene, selskapet har kjøpt egne aksjer uten å sette ned aksjekapitalen, eller aksjen er tatt av børs. I alle andre tilfeller gjelder annet ledd i § 4-12.

Annet ledd gjelder eiere som betaler formuesskatt og har aksjer i ikke-børsnoterte selskaper. Er selskapet stiftet (opprettet) i løpet av inntektsåret, eller har det vært overtakende selskap i en forenklet fusjon eller en omvendt mor-datterfusjon (datterselskapet overtar morselskapet), brukes også her verdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Selskapet fantes da enten ikke året før eller har endret struktur, så tall fra det året sier lite om dagens verdi.

Fusjonsbegrepene hentes fra andre lover. Forenklet fusjon etter aksjeloven § 13-24 kan brukes når to aksjeselskaper har samme eier, som eier alle aksjene i begge. Ett selskaps eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres da som helhet til det andre uten vederlag. Allmennaksjeloven § 13-2 beskriver fusjon mer bredt: det overtakende selskapet overtar alt fra det overdragende, og aksjeeierne i det siste får aksjer i det første som vederlag, eventuelt med et tillegg som ikke må være mer enn 20 prosent av det samlede vederlaget.

Sammenhengen med § 4-12 er at børsnoterte aksjer der allerede bruker kursen 1. januar i skattefastsettingsåret. Reglene her gir selskaper i endring samme tidspunkt. Eksempel: en aksjonær eier aksjer i et selskap som året før har økt aksjekapitalen ved at aksjonærene har betalt inn nye midler. Da bygger formuesverdien på situasjonen 1. januar i skattefastsettingsåret, ikke på året før.