§ 14-2. Hovedregel om tidfesting av inntekt og fradrag

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 14-2. Hovedregel om tidfesting

(1) Med mindre annet er bestemt, skal en fordel tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen.
(2) Med mindre annet er bestemt, skal en kostnad fradras i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden. Det ses bort fra plikt til å utføre, unnlate eller tåle noe i framtiden.
(3) Uttak eller overføring av verdier til endret bruk etter § 5-2 inntektsføres på uttaks- eller overføringstidspunktet.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 14-2
Hva betyr dette?

Tidfesting handler om hvilket år en inntekt eller en kostnad skal regnes med. Paragrafen gir hovedregelen, som gjelder med mindre en annen bestemmelse sier noe annet. En fordel skattlegges i det året den kommer skattyteren til gode. Bygger fordelen på en overføring fra andre, for eksempel et krav på en ytelse, tas den med når skattyteren har fått en ubetinget rett til den. Betingede krav, der utfallet ennå er usikkert, kommer derfor ikke med før betingelsen er oppfylt.

For kostnader er regelen speilvendt. En kostnad kan trekkes fra i det året skattyteren blir ubetinget forpliktet til å dekke den. Plikter til å gjøre, la være å gjøre eller tåle noe i framtiden, teller ikke som slik forpliktelse. Det betyr at en avtale om framtidig arbeid ikke gir fradrag før arbeidet er gjort. Dette skiller mellom en kostnad og en avtale om noe som skal skje senere.

Tredje ledd handler om uttak og overføring av verdier til endret bruk. Fordelen ved slikt uttak er skattepliktig etter § 5-2, og etter § 14-2 føres den til inntekt på selve uttakstidspunktet. Uttak til egen bruk og gaveoverføring er blant tilfellene. I enkeltpersonforetak og sameier er skatteplikten begrenset til tilfeller der kostprisen helt eller delvis er trukket fra. Fordelen settes til det beløpet som ville vært skattepliktig ved en vanlig transaksjon til omsetningsverdi.

Paragrafen er kapittelets grunnregel, og nabobestemmelsene gir unntak og supplement. § 14-1 setter kalenderåret som inntektsperiode. § 14-3 har egen regel for arbeidsinntekt og pensjon, som tas med når beløpet utbetales, eller tidligere hvis en kan kreve det utbetalt. § 14-4 gjelder regnskapspliktige, og § 14-5 gjelder bokføringspliktige, blant annet varekostnad og oppskriving og nedskriving av fordringer. § 14-6 og § 14-7 gjelder fremføring og tilbakeføring av underskudd, og § 14-8 gjelder uforklart formuesøkning, som kan regnes som inntekt i det året økningen konstateres. § 14-20 om gjeldsrenter gjelder ikke virksomhet med bokføringsplikt. Til slutt viser § 11-4 og § 14-20 hit.

Eksempel: En skattyter avtaler at et beløp skal betales senere, men bare hvis en betingelse inntreffer. Skattyteren har da ennå ikke en ubetinget rett, og beløpet tas ikke til inntekt før betingelsen er oppfylt.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak