Hva er periodisering, og hvorfor betyr det noe for skatten?

Hva periodisering betyr i praksis

Bankkontoen viser når pengene beveger seg. Regnskapet skal vise når verdiene blir skapt og brukt. Regnskapsloven § 4-1 bygger på noen grunnprinsipper for dette. Transaksjoner føres til verdien på det tidspunktet de skjer (transaksjonsprinsippet). Inntekter føres når de er opptjent (opptjeningsprinsippet). Kostnader føres i samme periode som inntektene de hører til (sammenstillingsprinsippet).

Små foretak kan fravike opptjenings- og sammenstillingsprinsippet når det er god regnskapsskikk for små foretak. Det gjør regnskapet enklere å føre, men det endrer ikke skattereglene. Skatten har sine egne regler for hvilket år noe hører til.

Hvilket år inntekten hører til i skatten

Skatteloven § 14-2 er hovedregelen. En inntekt tas med det året du får en ubetinget rett til den. En kostnad trekkes fra det året det oppstår en ubetinget forpliktelse til å betale den. Når fakturaen sendes, og når pengene kommer, er ikke det som teller.

For en vare oppstår retten til betaling normalt når varen er levert. For en tjeneste oppstår den normalt når arbeidet er utført. Regelen gjelder alle næringsdrivende, også enkeltpersonforetak som ikke har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

Lønnsmottakere har en annen regel. Lønn skattlegges det året den blir utbetalt (skatteloven § 14-3). Mange som starter for seg selv, tar med seg den tankegangen og fører inntekten når pengene kommer inn på kontoen. For næringsinntekt blir det feil.

Typiske poster som må periodiseres ved årsskiftet

• Arbeid som er utført i desember, men fakturert i januar. Inntekten hører til året arbeidet ble levert.
• Forskudd fra kunder for arbeid som skal gjøres neste år. Det er normalt ikke inntekt før arbeidet er levert.
• Fakturaer fra leverandører som kommer i januar for varer eller tjenester du fikk i desember. Kostnaden hører til desemberåret.
• Varer på lager. Bare varer du har solgt, er en kostnad i året, se skatteloven § 14-5.
• Kjøp av maskiner, biler og annet utstyr. Kostnaden fordeles over flere år gjennom avskrivninger.

Merverdiavgiften følger en egen regel. Mvaen skal med i mva-meldingen for den terminen fakturaen er utstedt (merverdiavgiftsloven § 15-9). Året inntekten hører til i skatten, og terminen mvaen hører til, kan derfor være forskjellige.

Hva som skjer når periodiseringen blir feil

En feil periodisering flytter inntekt fra ett år til et annet. I et enkeltpersonforetak stiger skatten med inntekten, så det kan gi lavere samlet skatt å skyve inntekt over i et svakere år. I et AS er skattesatsen på overskuddet den samme fra år til år, så der gjør feilen først og fremst at skatten blir betalt for sent. Feilen kan også gå andre veien: fører du en inntekt for tidlig, betaler du skatt før du må.

Oppdager du selv at en post er periodisert feil i en skattemelding du har levert, kan du rette den med en endringsmelding innen tre år etter leveringsfristen. Skatteetaten kan også rette feilen. Som hovedregel kan de endre skattefastsettingen innen fem år etter utgangen av inntektsåret, se hvor lenge Skatteetaten kan endre skatten.

Blir det tilleggsskatt, regnes den ut på en egen måte når feilen bare gjelder hvilket år noe skal med. Etter skatteforvaltningsloven § 14-5 fjerde ledd beregnes tilleggsskatten da av nettofordelen ved at skatten ble utsatt, og ikke av hele beløpet. Det forutsetter at inntekten ville blitt skattlagt senere uansett, for eksempel fordi du selv tok den med året etter. En tidfestingsfeil gir derfor som regel lavere tilleggsskatt enn en inntekt som aldri ble oppgitt.

Kort oppsummert

• Periodisering betyr å føre inntekter og kostnader i året de hører til, ikke når pengene flyttes.
• For skatten gjelder realisasjonsprinsippet i skatteloven § 14-2: ubetinget rett til betaling eller ubetinget plikt til å betale.
• Arbeid levert i desember er som regel inntekt det året, selv om fakturaen sendes i januar.
• Mvaen følger fakturadatoen og kan havne i et annet år enn inntekten.
• Feil periodisering kan rettes av Skatteetaten, og tilleggsskatt beregnes da av fordelen ved utsettelsen.