§ 14-5. Varelager, kundefordringer og valuta for bokføringspliktige

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14

Kort oppsummert

Varelager verdsettes til anskaffelses- eller tilvirkningsverdi, uten opp- og nedskrivning.
Tap på kundefordringer kan nedskrives etter en beregnet faktor.
Finansforetak har egne regler for utlånstap og overgang til IFRS 9.
Langsiktige valutaposter har begrensede kursregler.

Lovteksten ordrett

§ 14-5. Nærmere om tidfesting av varekostnad, opp- og nedskriving av fordringer m.v

(1) Denne paragraf gjelder for virksomhet som det er fastsatt bokføringsplikt for i lov eller med hjemmel i lov.

(2) Varebeholdning vurderes etter følgende regler:

Verdien settes til anskaffelsesverdi, eller tilvirkningsverdi for vare som er tilvirket av skattyteren, herunder vare som er tilvirket etter bestilling. Til tilvirkningsverdi regnes kostpris for råstoff, halvfabrikata, hjelpestoff og produksjonslønn.
Ved verdsettelse av ikke-individualiserbare varer anses de først anskaffede varer å være realisert først.
Ved fastsettelse av inntekten skal det ikke tas hensyn til opp- eller nedskrivning av verdien av beholdning av varer og varekontrakter.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd og kan herunder gi bestemmelser som avviker fra reglene i c for
1. bokhandler- og forlagsbransjen,
2. kunstnere som tilvirker kunstverk uten fysisk bruksformål,
3. innkjøpt buskap, herunder verpehøner og kyllinger.

(3) Tilvirkningskontrakt som ikke er fullført, verdsettes etter reglene for tilvirkning etter bestilling, jf. annet ledd a. Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på slik tilvirkningskontrakt i skattyterens årsregnskap.

(4) For opp- eller nedskrivning av fordringer gjelder:

Ved fastsettelse av inntekten skal det – bortsett fra unntakene i b, c og f – ikke tas hensyn til opp- eller nedskrivning av verdien av fordringer.
Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet mellom
1. endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret nedskrivningen gjelder og i det foregående året, og
2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift,
multiplisert med et faktortall som fastsettes av departementet.
Nedskrivningsbeløpet etter b beregnes ved å multiplisere nedskrivningsfaktoren med kundefordringsmassen ved årets utløp, medregnet merverdiavgift. Andre avgifter som skattyteren vil få refundert av det offentlige ved tap på kundefordringer, skal ikke medregnes.
I stedet for fradrag etter b gis det i ny virksomhet fradrag med to prosent av fordringsmassen ved utgangen av etableringsåret og de to påfølgende inntektsårene.
Nedskrivningsbeløp etter b, c og d tas til inntekt ved utløpet av det påfølgende inntektsåret, i den utstrekning beløpet ikke motsvarer tap i inntektsåret. Ny avsetning foretas i tilfelle etter forholdene på dette tidspunkt.
Dette ledd omfatter ikke finansforetak som etter finansforetaksloven har konsesjon til å yte kreditt og stille garantier for egen regning.
Institusjoner som nevnt under f, kan føre til fradrag tap på utlån og garantier som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Departementet kan gi forskrift om overgangsregler og om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første punktum ved anvendelse av endrede regnskapsregler om behandling av utlån og garantier i årsregnskapet, herunder gi bestemmelser om at beregnede og resultatførte renteinntekter etter nevnte regnskapsregler, skal legges til grunn ved beskatningen.
For institusjoner nevnt under f som kan føre til fradrag tap på utlån og garantier som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler i g, som går over til anvendelse av IFRS 9 og der det oppstår en differanse i utgående tapsavsetninger beregnet etter IAS 39 eller utlånsforskriften, sammenlignet med de inngående tapsavsetningene beregnet etter IFRS 9, gjelder følgende:
1. Økte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd og IAS 8, kan fradras i sin helhet i overgangsåret.
2. Reduserte tapsavsetninger knyttet til tap på utlån og garantier som føres direkte mot egenkapitalen i forbindelse med implementering av IFRS 9, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd og IAS 8, skal inntektsføres i sin helhet i overgangsåret.
3. Institusjoner som gikk over til IFRS 9 i regnskapsåret 2018, kan fradra økte tapsavsetninger og skal inntektsføre reduserte tapsavsetninger i inntektsåret 2019.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd og kan herunder bestemme at d ikke skal gjelde i nærmere bestemte tilfeller hvor det erfaringsmessig er ubetydelige tap på utestående kundefordringer.

(5)

Fordring og gjeld i utenlandsk valuta som forfaller mer enn ett år etter utløpet av det regnskapsåret fordringen eller gjeldsposten er ervervet i, vurderes etter følgende regler:
1. Fordringen kan ikke vurderes etter lavere kurs enn den laveste av kursene på årsoppgjørstidspunktet og ervervstidspunktet.
2. Gjeld kan ikke vurderes etter høyere kurs enn den høyeste av kursene på [års]oppgjørstidspunktet og tidspunktet for låneopptak.
3. Urealisert valutatap motregnes mot urealisert valutagevinst.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

(6) Departementet kan gi forskrift om at grupper av skattytere uavhengig av regnskapsloven og bokføringsloven skal ta hensyn til endringer i varebeholdning, utestående fordringer og gjeld.

Kilde: Lovdata — Skatteloven § 14-5

Hva betyr dette?

Paragrafen gir regler om tidfesting for virksomheter med bokføringsplikt: hvordan varelager og varekontrakter verdsettes, når tap på kundefordringer kan nedskrives, og hvordan langsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta behandles. Hovedlinjen er at opp- og nedskrivning av verdien av varelager og fordringer ikke påvirker inntekten, med de unntakene loven selv nevner.

Varelageret verdsettes til det det har kostet å skaffe varene, eller til tilvirkningsverdi hvis skattyteren har laget dem selv, også etter bestilling. Tilvirkningsverdien omfatter kostprisen for råstoff, halvfabrikata og hjelpestoff, pluss produksjonslønn. Kan ikke like varer skilles fra hverandre, legges det til grunn at de som ble kjøpt først, også ble solgt først (førstinn–førstut). Uferdige tilvirkningskontrakter verdsettes som varer tilvirket etter bestilling, uavhengig av hvordan inntekter og fradrag er plassert i årsregnskapet.

For tap på kundefordringer gir loven en adgang til nedskrivning. Beløpet beregnes med en nedskrivningsfaktor, som bygger på tidligere konstaterte tap i forhold til kredittsalget, og et faktortall som departementet fastsetter. Faktoren brukes på summen av kundefordringene per årsskiftet, med merverdiavgift medregnet. Andre avgifter som staten refunderer ved tap, holdes utenfor. Ved oppstart av virksomhet gjelder en enklere modell: to prosent av fordringene ved slutten av det første året og de to følgende gir fradraget. Nedskrivningen tas til inntekt året etter, men bare for den delen som ikke er brukt til å dekke faktiske tap det året.

Finansforetak som har konsesjon til å låne ut og stille garantier for egen regning, omfattes ikke av kundefordringsreglene. For dem er det årsregnskapets kostnadsføring av utlåns- og garantitap, etter regnskapsreglene, som gir fradrag. Overgangen til IFRS 9, en internasjonal regnskapsstandard, gir egne regler: økt tapsavsetning kan trekkes fra fullt ut i overgangsåret, mens redusert avsetning må inntektsføres fullt ut det året. Endring av regnskapsprinsipp føres ellers direkte mot egenkapitalen i regnskapet, jf. regnskapsloven § 4-3 annet ledd.

For fordringer og gjeld i utenlandsk valuta som forfaller om mer enn ett år, gjelder begrensede kursregler. En fordring kan ikke settes lavere enn den laveste av kursene ved årsoppgjøret og ervervet, og gjeld ikke høyere enn den høyeste av kursene ved oppgjøret og låneopptaket. Urealisert valutatap kan motregnes mot urealisert valutagevinst. Etter sjette ledd kan departementet bestemme i forskrift at enkelte grupper av skattytere skal ta hensyn til endringer i varelager, fordringer og gjeld, uavhengig av reglene i regnskaps- og bokføringsloven.

Eksempel: En skattyter har et varelager av like varer som ikke kan skilles fra hverandre. Ved verdsettelsen regner man med at de eldste varene ble solgt først. Stiger markedsverdien på lageret, får det ingen betydning for inntekten, siden opp- og nedskrivning av varelageret ikke skal tas med.

Paragrafen gjelder virksomheter med bokføringsplikt, mens § 14-4 om tidfesting for regnskapspliktige viser hit. Gjeldsrenter i § 14-20 er et motstykke, siden den paragrafen ikke gjelder for virksomheter med bokføringsplikt. Hovedregelen om tidfesting står i § 14-2. Også § 4-17 om varebeholdning og driftsmidler og § 8-15 om fastsettelse av inntekt for selskap innenfor ordningen viser hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skatteloven →