§ 14-20. Gjeldsrenter: når renter skattlegges og trekkes fra
- Forfalte, men ubetalte renter tas med først når de betales.
- Har man tidligere hatt skatt eller fradrag for påløpte renter, rettes det opp i forfallsåret.
- Gjelder ikke virksomhet med bokføringsplikt.
§ 14-20. Gjeldsrenter
- For fordringshaveren:
- Renter som er forfalt og ikke betalt i det år rentene er påløpt inntektsbeskattes i det år betaling skjer.
- Fordringshavere som er skattlagt for påløpte renter som forfaller i senere år, gis fradrag i forfallsåret for rentebeløp som ikke er betalt ved utløpet av forfallsåret. Beløpet skattlegges i det senere år når betaling skjer.
- For skyldneren:
- Renter som er forfalt og ikke betalt i det år rentene er påløpt kommer til fradrag i det år betaling skjer.
- Skyldnere som har fått fradrag for påløpte renter som forfaller i senere år, gis et inntektstillegg i forfallsåret for rentebeløp som ikke er betalt ved utløpet av forfallsåret. Beløpet kommer til fradrag i det senere år når betaling skjer.
- Dette ledd gjelder tilsvarende for fordringshaverens og skyldnerens dødsbo.
Paragrafen gir særregler for renter som er påløpt, men ikke betalt ved forfall. Den avviker fra hovedregelen i § 14-2, der en fordel regnes med når den tilflyter og en kostnad fradras når forpliktelsen oppstår. Paragrafen gjelder ikke for virksomhet med bokføringsplikt. Bokføringspliktig virksomhet har egne tidfestingsregler, blant annet i § 14-5.
For den som har penger til gode (fordringshaveren) gjelder dette: Rente som er forfalt, men ikke betalt i påløpsåret, beskattes først når den betales. Har fordringshaveren allerede blitt skattlagt for påløpte renter som forfaller senere, og renten fortsatt står ubetalt når forfallsåret er over, gis det fradrag det året. Beløpet skattlegges så når betalingen kommer.
Speilbildet gjelder skyldneren, altså den som skylder penger. Forfalt rente som ikke er betalt i påløpsåret, gir fradrag først når den betales. Har skyldneren fått fradrag for påløpt rente som forfaller senere, og den fortsatt er ubetalt når forfallsåret er over, må skyldneren legge til et beløp i inntekten det året. Fradraget kommer så i det senere året da betalingen skjer. Reglene gjelder også for dødsboene til fordringshaveren og skyldneren.
Tredje ledd handler om renter av gjeld til Statens lånekasse for utdanning. Her er det § 14-3 tredje ledd som gjelder tilsvarende. Den regelen gir fradrag for kostnad til å erverve arbeidsinntekt og lignende i det inntektsåret kostnaden betales eller utredes. Etter henvisningen brukes altså samme betalingsprinsipp for lånekasserentene.
Paragrafen står blant tidfestingsreglene i kapittel 14. § 14-2 er hovedregelen som paragrafen fraviker, og § 14-3 brukes for lånekasserenter. Blant nabobestemmelsene gjelder § 14-5 virksomhet med bokføringsplikt, mens § 14-21 og § 14-22 har egne tidfestingsregler for livsforsikring og pelsdyroppdrett. Eksempel: en låntaker har en rente som er forfalt men ikke betalt i påløpsåret. Fradraget kommer først i det året renten betales.
- § 14-5Varelager, kundefordringer og valuta for bokføringspliktige
- § 14-2Hovedregel om tidfesting av inntekt og fradrag
- § 14-3Når lønn, pensjon og underholdsbidrag regnes som inntekt
- § 14-21Skatt på avkastning av sparedelen av livsforsikring
- § 14-22Inntekt av pelsdyroppdrett: når salget regnes med