§ 14-1. Inntektsperioder: kalenderår og avvikende regnskapsår

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 14-1. Inntektsperioder

(1) Med mindre annet er bestemt, er inntektsperioden kalenderåret.
(2) Er skatteplikten avhengig av bostedet og skattyteren anses som bosatt i riket bare en del av inntektsåret, jf. § 2-1 annet til sjette ledd, fastsettes inntekten til det beløpet som etter bestemmelsene i dette kapittel skal tas til inntekt i vedkommende tidsrom.
(3) For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter som etter regnskapsloven § 1-7 første ledd annet og tredje punktum benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar det året skatten fastsettes.
(4) Tredje ledd gjelder tilsvarende når staten, Opplysningsvesenets fond eller en kommune skal skattlegges og det foreligger regnskap som ikke følger kalenderåret.
(5) Går skattyteren over til å benytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal inntekten i tidsrommet mellom det forrige regnskapsårets avslutning og det nye regnskapsårets begynnelse skattlegges særskilt. Det gis fradrag for avskrivninger i denne perioden med en forholdsmessig del etter hvor mange påbegynte måneder skattyteren har benyttet det nye regnskapsåret.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 14-1
Hva betyr dette?

Paragrafen fastsetter hvilken periode inntekten regnes for. Hovedregelen er kalenderåret, med mindre det er gjort unntak. Resten av kapittel 14 handler om hvilket år den enkelte inntekt og det enkelte fradrag skal regnes med i, og denne paragrafen gir rammen for den vurderingen.

Er skatteplikten avhengig av bosted, og skattyteren bare er bosatt i Norge en del av året, fastsettes inntekten til det som etter reglene i kapittelet faller på den delen av året. Utgangspunktet for bosted er § 2-1. Der regnes en person som bosatt hvis vedkommende oppholder seg mer enn 183 dager i løpet av en tolvmånedersperiode, eller mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode. Reglene om å flytte ut og om å beholde bolig avgjør når bostedet opphører.

Næringsdrivende som er regnskapspliktige, kan ha et annet regnskapsår enn kalenderåret. Etter regnskapsloven § 1-7 er regnskapsåret kalenderåret, men avvikende år kan brukes når det på grunn av sesongmessig virksomhet øker regnskapets informasjonsverdi, eller når filialer og datterselskaper av utenlandske foretak vil ha samme år som det utenlandske foretaket. I skatteloven fastsettes inntekten for slike skattytere til det den utgjorde i det siste regnskapsåret som var avsluttet før 1. januar i skatteåret. Samme regel gjelder for staten, Opplysningsvesenets fond og kommuner som har regnskap som ikke følger kalenderåret.

Bytter skattyteren regnskapsår, skattlegges inntekten i mellomperioden, mellom forrige regnskapsårs slutt og det nye årets begynnelse, særskilt. Avskrivninger i denne perioden fradragsføres forholdsmessig, etter hvor mange påbegynte måneder det nye regnskapsåret er brukt.

§ 14-2 er hovedregelen om når fordeler tas til inntekt og kostnader fradras, og den bygger på inntektsårene som denne paragrafen fastlegger. § 14-3 gjelder arbeidsinntekt og pensjon, § 14-4 og § 14-5 gjelder virksomheter med regnskapsplikt og bokføringsplikt. § 14-6 og § 14-7 gjelder fremføring og tilbakeføring av underskudd mellom årene, og § 14-8 gjelder uforklart formuesøkning.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak