§ 32. Erstatning for tap ved mangler ved pakkereisen

Den reisende kan kreve erstatning for tap som skyldes en mangel ved pakkereisen. Erstatningen skal være passende, og den skal betales ut uten unødig ventetid. Kravet er et eget krav ved siden av prisavslaget i § 31, og de to dekker ulike ting: prisavslaget følger av mangelen i seg selv, mens erstatningen gjelder tapet den reisende har fått.

Arrangøren slipper erstatningsansvaret i to situasjoner. Den første er at arrangøren kan dokumentere (bevise) at mangelen skyldes «uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter». Den andre er at mangelen er forårsaket av en tredjeperson uten tilknytning til leveransen av reisetjenestene, og at den hverken kunne forutses eller unngås. Bevisbyrden (hvem som må bevise noe) ligger i det første tilfellet hos arrangøren. Begge unntakene gjør at den reisende kan stå uten erstatning selv om mangelen er reell.

Eksempel: En reisende får ekstra utgifter fordi en avtalt tjeneste ikke ble levert. Kan arrangøren ikke dokumentere noen av de to unntakene, har den reisende krav på erstatning for utgiftene. Kan arrangøren derimot bevise at årsaken var «uunngåelige og ekstraordinære omstendigheter», faller kravet bort.

Flere naboparagrafer henger sammen med erstatningskravet. § 33 overfører transportrettens grenser for erstatning til arrangøren, og § 34 sier at prisavslag og erstatning ikke tar bort rettigheter etter transportlovgivningen. Er hjemtransport umulig på grunn av ekstraordinære forhold, skal arrangøren dekke nødvendig overnatting i høyst tre netter etter § 35. Arrangøren har dessuten plikt til å hjelpe reisende i vanskeligheter etter § 36. Alternative tjenester og heving står i § 28 og § 29, mens hjemtransport er regulert i § 30.