§ 3-5. Hva medlemmet har opptjent i pensjonskapital

Paragrafen sier hva et medlem til enhver tid har opptjent. Svaret avhenger av hvordan kapitalen forvaltes. I en ordning med alminnelig forvaltning (kollektivordning, se § 3-2) tilsvarer pensjonskapitalen innskuddene som er betalt inn for medlemmet, pluss en forholdsmessig del av avkastningen som ordningen har fått i medlemsperioden. Er institusjonen et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse, kommer også en andel av bufferfondet (en reserve i institusjonen) med.

I ordninger med investeringsvalg regnes opptjeningen annerledes. Da er pensjonskapitalen innskuddene pluss medlemmets avkastning og minus medlemmets tap. Utviklingen på det medlemmet har investert i, slår altså direkte ut i beløpet. Også her kan en andel av bufferfond komme med hvis institusjonen er et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse. Forskjellen mellom modellene er at medlemmet i den første modellen deler avkastning med ordningen, mens medlemmet i den andre står med sin egen avkastning og sitt eget tap.

Endrer foretaket innskuddsplanen, påvirker det ikke hva medlemmet allerede har opptjent da endringen tas i bruk. Endringen virker bare framover. Det som allerede er opptjent, blir stående som det er.

Paragrafen bygger på forvaltningsmodellene i kapitlet: § 3-2, § 3-2a og § 3-3. Flere paragrafer viser til § 3-5, blant annet § 6-2 (bevis for opptjent pensjonskapital), § 6-3 (flytting av pensjonskapital), § 12-1 (deling av foretak) og § 13-3 (avvikling av pensjonsordningen).

Eksempel: Et medlem har fått innbetalt innskudd år etter år i en ordning med investeringsvalg. Ett år går porteføljen i minus. Pensjonskapitalen er da summen av innskuddene, justert for avkastningen og tapet. Foretaket endrer så innskuddsplanen. Det medlemmet allerede har opptjent, forblir uendret; den nye planen påvirker bare innskuddene framover.