§ 6-2. Pensjonskapitalbevis når medlemskapet opphører
- Når medlemskapet opphører, skal institusjonen sørge for et pensjonskapitalbevis.
- Kapitalen legges på en alderspensjonskonto, og beviset registreres i Fripoliseregisteret.
- Institusjonen betaler utstedelsen, innehaveren betaler administrasjon og forvaltning.
- Visse utenlandske statsborgere kan bruke kapitalen til pensjon i utlandet.
§ 6-2. Bevis for opptjent pensjonskapital m.v
Når medlemskapet opphører, er det institusjonen som må sørge for et pensjonskapitalbevis. Beviset dokumenterer hvor mye pensjonskapital medlemmet har opptjent, og er et selvstendig rettsforhold (et eget bånd av rettigheter og plikter) mellom institusjonen og innehaveren. Lovens regler gjelder for beviset så langt de passer. Beviset kan sendes elektronisk hvis arbeidstakeren uttrykkelig har sagt ja til det.
Hva skjer med pengene? Institusjonen skal flytte den opptjente kapitalen til en egen alderspensjonskonto. Kontoen forvaltes slik regelverket bestemmer, med mindre kontohaveren og institusjonen avtaler noe annet etter § 3-3. Etter § 3-2 er det institusjonen som har forvalteransvaret for en felles kollektivordning, mens § 3-3 gir kontohaveren investeringsvalg med egen portefølje. Institusjonen betaler for selve utstedelsen av beviset, mens innehaveren dekker administrasjon og forvaltning. Skal beviset forvaltes etter § 3-2, må det settes av en administrasjonsreserve som dekker kostnader frem til 67 år. Beviset skal registreres i Fripoliseregisteret.
Fjerde ledd gjelder utenlandske statsborgere som har bodd i Norge kortere enn tre år da medlemskapet opphørte, og som deretter flytter til utlandet. De kan bruke opptjent pensjonskapital til å sikre pensjonsrett i en utenlandsk pensjonsordning som faller utenfor § 1-1 annet ledd.
Paragrafen henger tett sammen med resten av kapittelet. § 6-1 avgjør når medlemskapet opphører og at retten til kapitalen består. Etter § 6-3 kan kapitalen i et bevis overføres til en konto hos ny arbeidsgiver (regler i § 3-6) eller til en institusjon medlemmet velger selv (§ 3-7). § 6-4 lar arbeidstakeren kreve at konti i samme institusjon slås sammen. § 6-5 gir den som ikke er med i en annen ordning rett til å fortsette å betale innskudd. § 3-5 sier at opptjent pensjonskapital i en ordning med alminnelig forvaltning er summen av innbetalte innskudd pluss en forholdsmessig andel av avkastningen, og for visse ordninger også en andel av bufferfond. Både § 7-2 og § 8-1 viser til denne paragrafen.
Eksempel: En utenlandsk statsborger jobber en kort tid i Norge og slutter, og flytter deretter hjem. Institusjonen utsteder et pensjonskapitalbevis, registrerer det i Fripoliseregisteret og legger kapitalen på en alderspensjonskonto. Hvis vilkårene i fjerde ledd er oppfylt, kan personen bruke kapitalen til å sikre pensjon i en utenlandsk pensjonsordning.