§ 13-3. Avvikling av pensjonsordningen og fordeling av midlene

Paragrafen sier hvordan pengene i ordningen deles ut når den opphører. Pensjonskapitalen fordeles mellom medlemmene ut fra hva hver av dem har opptjent, slik § 3-5 beregner det. Avkastning fram til opphørstidspunktet legges til før fordelingen.

Etter § 3-5 er opptjent kapital i en ordning med vanlig forvaltning summen av innbetalte innskudd pluss medlemmets forholdsmessige andel av avkastningen. Med investeringsvalg er den summen av innskudd justert for medlemmets egen avkastning og tap. I en ordning i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse kommer i tilfelle en andel av bufferfond i tillegg. Endringer i innskuddsplanen rører ikke det som er opptjent på endringstidspunktet.

Innskuddsfondet fordeles ut fra innskuddet for hvert medlem i opphørsåret. Taket er at ingen skal få mer enn det som trengs for å sikre innbetaling i inntil fem år, eller en kortere tid fram til alderspensjon ved 67 år. Resten går tilbake til foretaket. Midler et medlem får fra fondet, legges til den opptjente pensjonskapitalen, og reglene i kapittel 6 gjelder tilsvarende.

Ved avvikling av en pensjonskasse brukes egenkapitalen etter sluttregnskapet slik vedtektene bestemmer. Ellers kan den, med Finanstilsynets samtykke, betales ut til foretaket.

Paragrafen er endestasjonen for flere andre regler. § 12-1 om deling av foretak og § 12-3 om avvikling av virksomhet viser hit, det samme gjør § 13-2 om avvikling av foretaket ved at virksomheten overføres. Utgangspunktet er § 13-1, som sier at foretaket kan bestemme at ordningen skal opphøre, etter at styringsgruppen og styret i pensjonskassen har fått saken.

Eksempel: Ordningen opphører. Et medlem som har opptjent mer enn et annet, får en større del av pensjonskapitalen.