§ 3-2a. Kollektiv investeringsportefølje i innskuddspensjon

Paragrafen regulerer kollektiv investeringsportefølje, en modell der medlemmenes pensjonskapital forvaltes i en felles portefølje (en samling investeringer). Modellen brukes bare hvis regelverket sier det. Foretaket må da avtale med institusjonen hvordan porteføljen settes sammen, og hvor stor frihet foretaket har til å endre den. Styringsgruppen må få uttale seg før foretaket gjør dette.

Avkastning og tap føres hvert år på pensjonskapitalen og fordeles mellom medlemmene i forhold til hvor mye hver av dem har opptjent. Alle deler altså både gevinst og tap etter størrelsen på sin pensjonskapital. Det er forskjellen fra § 3-3, der hver ansatt kan ha sin egen investeringsportefølje.

Regelverket kan bestemme at medlemmene skal ha ulike porteføljer eller samme portefølje. Deles de opp, skjer det etter alder: medlemmer som har få år igjen til de kan ta ut pensjon, får en særlig betryggende forvaltning. Det betyr i praksis at porteføljen for dem som nærmer seg pensjonsalder kan være tryggere enn for yngre medlemmer.

Paragrafen er en av tre forvaltningsmodeller som § 3-1 omtaler. § 3-4 stiller krav til porteføljen, som for eksempel kan bestå av andeler i verdipapirfond eller kontanter. § 3-6 og § 3-7 forutsetter at ordningen forvaltes etter denne paragrafen eller § 3-3. Da kan medlemmets pensjonskapitalbevis fra tidligere ordninger overføres til arbeidsgivers ordning, eller medlemmet kan la en selvvalgt institusjon forvalte pengene.

Eksempel: Regelverket sier at kapitalen forvaltes i en kollektiv portefølje, og det er avtalt en mer forsiktig portefølje for medlemmer nær pensjonsalder. Foretaket avtaler dette med institusjonen, men må først la styringsgruppen uttale seg. Et år med tap fordeles på medlemmene i forhold til hva hver har opptjent.