§ 8. Unnlatt fraråding: hva håndverkeren mister betaling for

Paragrafen sier hva som skjer når håndverkeren har brutt varslingsplikten i § 7. Han kan da ikke få mer enn han ville fått om du faktisk hadde avstått fra jobben eller avbestilt.

Vilkåret er todelt. For det første må håndverkeren ha unnlatt å varsle eller stanse. Plikten han har brutt, gjelder to situasjoner. Før jobben starter må han si fra hvis en reparasjon står i misforhold til tingens verdi eller jobben ikke gir deg rimelig nytte. Under arbeidet må han ta kontakt hvis prisen blir betydelig høyere enn ventet eller du kan ha mistet interessen, og stanse hvis han ikke får kontakt og det er til din fordel. For det andre må det antas at du ville ha reagert med å la være eller avbestille. Er det usannsynlig at du ville gjort det, får regelen ikke virkning.

Andre ledd gir håndverkeren en sikkerhetsventil. Kostnader som ikke blir dekket etter første ledd, kan han likevel kreve så langt det er rimelig. Taket er verdien arbeidet faktisk har for deg.

Paragrafen er sanksjonen som gir § 7 tyngde. Den henger nært sammen med reglene om tilleggsarbeid (§ 9), som også bygger på at håndverkeren tar kontakt, og med plikten til å utføre tjenesten med omsorg (§ 5). Sikkerhetskrav fra det offentlige (§ 6) og tid for utføring (§ 10) hører til samme kapittel. Pakken viser at § 19 viser til § 8, men gjengir ikke innholdet i § 19.

Eksempel: en håndverker begynner på en jobb og ser at kostnaden blir mye høyere enn kunden kunne vente, men sier ikke fra og fullfører. Hadde kunden fått vite det, ville han trolig avbestilt. Da får håndverkeren bare det han kunne kreve ved avbestilling, pluss rimelige kostnader innenfor verdien av arbeidet for kunden. Dette er et konstruert eksempel som bare bruker rollene i loven.