§ 2-16. Regress: å kreve tilbake det man har lagt ut for en annen

Regress betyr å kreve tilbake det man har lagt ut for en annen. Første ledd gir den som har måttet, eller hatt rett til, å oppfylle en annens pengeforpliktelse, en rett til å kreve utlegget dekket av skyldneren. Kravet kan reises straks, uten å vente.

Andre ledd gjelder flere skyldnere som er solidarisk ansvarlige, det vil si at hver kan kreves for hele beløpet. Har én av dem betalt, kan vedkommende straks kreve utlegget tilbake fra de andre. Får den som betalte ikke dekning hos en av dem, kan vedkommende kreve den andelen fra de øvrige samskyldnerne. Fordelingen følger det som gjelder mellom dem. Eksempel: to skyldnere hefter solidarisk for samme forpliktelse, og den ene betaler alt. Den som har betalt, kan kreve den andre skyldnerens andel tilbake. Er den andre skyldneren uten midler, kan den delen fordeles på de øvrige.

Tredje ledd sier at reglene kan fravikes ved avtale, med mindre noe annet er særskilt bestemt. Regressretten er altså en standardregel som partene selv kan endre.

Paragrafen avslutter kapittel 2. Nær i sak ligger § 2-8, som gjør vilkår ugyldige som avskjærer forbrukerens innsigelser som kausjonist eller samskyldner, og § 2-9 om tilbakebetaling av kreditt. Paragrafen er vist til fra § 4-33 (tjenesteyterens rett til erstatning for utlegg mv.) og § 5-17 (gjeldsansvar og kredittvurdering).