§ 4-34. Bytte av betalingskonto: bankens plikt til en enkel prosedyre

Paragrafen er inngangen til reglene om kontobytte. Den gjelder kunder som er forbrukere. Banken må sørge for at forbrukeren har tilgang til en prosedyre for å bytte betalingskonto, og prosedyren skal være klar, hurtig og sikker. Den skal også være enkel å bruke. Selve detaljene står i de følgende paragrafene.

Andre ledd åpner for bankenes egne løsninger. Den gamle og den nye banken kan lage ordninger som avviker fra reglene i §§ 4-35 til 4-38. Det er en betingelse at ordningen åpenbart er til fordel for forbrukeren. Den må heller ikke gi forbrukeren ekstra belastning eller lengre gjennomføringstid. Slike avvik er altså bare lov når de er bedre for forbrukeren.

Tredje ledd forklarer to begreper som brukes i hele rekken. Den overførende betalingstjenesteyteren er banken som opplysningene flyttes fra, altså den gamle banken. Den mottakende betalingstjenesteyteren er banken opplysningene flyttes til, altså den nye. Eksempel: en forbruker vil flytte kontoen sin. Den gamle banken er da overførende, og den nye banken er mottakende.

Prosessen følger en fast rekkefølge i de neste paragrafene. Etter § 4-35 kan forbrukeren gi den nye banken fullmakt til å gjennomføre byttet. Fullmakten kan avgrenses, og datoen forbrukeren velger for at faste oppdrag og direktebelastninger skal starte i den nye banken, kan ikke være tidligere enn seks virkedager etter at den nye banken har fått opplysningene fra den gamle. Den nye banken må også gi forbrukeren en skriftlig kopi av fullmakten. Paragraf 4-36 pålegger den nye banken å be den gamle om å utføre sine oppgaver, mens § 4-37 beskriver den gamle bankens oppgaver.

Den nye bankens oppgaver står i § 4-38. Dem skal banken utføre innen fem virkedager etter at den har mottatt opplysningene fra den gamle banken. Oppgavene gjelder bare så langt fullmakten og opplysningene rekker. Gebyrer i forbindelse med kontobytte har egen paragraf, § 4-41.