Jeg har betalt depositum til en svindler: får jeg pengene tilbake?
Du kan ha et krav mot svindleren, men det er vanskelig å få pengene tilbake i praksis. Banken er etter finansavtaleloven ansvarlig for betalinger du ikke har godkjent. Har du selv godkjent overføringen til svindleren, er banken som utgangspunkt ikke ansvarlig. Kontakt banken og politiet straks, siden rask handling gir størst sjanse for å stoppe pengene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du gjør de første timene etter at du har betalt depositum til en svindler
Ring banken umiddelbart, selv utenfor åpningstid, og bruk bankens sperretelefon hvis kontoret er stengt. Fortell at du har betalt til en svindler, og be banken forsøke å stoppe overføringen eller kontakte mottakerbanken. Banken kan ikke love at pengene kommer tilbake, men har pengene ikke blitt tatt ut ennå, er det en sjanse.
Hvis noen har fått tilgang til BankID, kort eller konto, skal du uten ugrunnet opphold varsle banken (finansavtaleloven § 4-24 første ledd). Be om å få bekreftet skriftlig at varselet er mottatt.
Samle bevisene: annonsen, skjermbilder av samtalene, kontonummeret du betalte til, navn og telefonnummer, og kvitteringen. Anmeld forholdet til politiet. Anmeldelsen er dokumentasjon du kan trenge hvis banken behandler saken din. Om du må anmelde for å få tapet dekket ved BankID-svindel, er behandlet i en egen artikkel om å anmelde BankID-svindel.
Kan banken bli ansvarlig for tapet?
Her skiller loven mellom betalinger du har godkjent og betalinger du ikke har godkjent. En betalingstransaksjon anses som godkjent bare dersom betaleren har gitt samtykke (finansavtaleloven § 4-2). Betalingstjenesteyteren, altså banken, er ansvarlig overfor kunden for tap som skyldes en ikke godkjent betalingstransaksjon (§ 4-30 første ledd).
Hvis du selv logget inn, godkjente overføringen i nettbanken og betalte til kontonummeret svindleren oppga, har du samtykket til betalingen. Det gjelder selv om du ble lurt til det. Da er banken som utgangspunkt ikke ansvarlig etter § 4-30, og pengene er det du må forsøke å få fra svindleren. Det finnes en egen artikkel om betaling godkjent under press fra svindler, som viser hvor grensen kan gå.
Er det derimot noen andre som har brukt BankID eller kortet ditt uten at du godkjente transaksjonen, er det en ikke godkjent transaksjon. Da svarer du med en egenandel på inntil 450 kroner hvis tapet skyldes tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av betalingsinstrumentet (§ 4-30 annet ledd). Har du ved grov uaktsomhet brutt dine plikter, kan du bli ansvarlig for mer, men ved elektroniske betalingsinstrumenter høyst 12 000 kroner (§ 4-30 tredje ledd). Forsettlige brudd kan gi ansvar for hele tapet.
Har du varslet i tide og bestrider ansvaret, skal banken som hovedregel tilbakeføre beløpet innen utgangen av neste virkedag (§ 4-32). Det gjelder ikke hvis banken har rimelig grunn til å mistenke svik fra din side og innen fire uker bringer saken inn for domstol eller klageorgan.
Kravet mot svindleren
Rettslig har du krav på å få pengene tilbake fra den som lurte deg. Problemet er praktisk: svindlere bruker ofte kontoer opprettet i andres navn eller tømmer dem raskt. Politiet kan sikre midler hvis de finner dem, og i noen saker får fornærmede erstatning gjennom straffesaken.
Den virkelige eieren av boligen, hvis annonsen bruker en ekte adresse, har som regel ikke ansvar for det en svindler har gjort i hans navn, så lenge eieren ikke selv har medvirket. Har du betalt til noen som utga seg for å være eier, er det sjelden grunnlag for å rette krav mot eieren.
Slik kjenner du igjen en svindel før du betaler
Et lovlig depositum skal settes på en særskilt konto i leierens navn (husleieloven § 3-5), og taket er seks måneders leie. En «utleier» som ber om depositum til en privat konto eller via en betalingsapp, før du har sett boligen, avviker fra dette. Les mer i artikkelen om depositum på utleiers konto.
Vanlige varselsignaler er at utleier er i utlandet og ikke kan vise boligen, at leien er langt under det som er vanlig i området, at du må betale for å «reservere» eller få nøkler sendt i posten, og at du blir presset til å betale i dag. Be om å se boligen og utleierens legitimasjon, og sjekk hvem som eier boligen før du betaler.
Cato og depositumet som aldri kom tilbake
Cato finner en toroms i Oslo annonsert for 12 500 kroner i måneden. «Utleieren» skriver at han bor i Spania og ber om 37 500 kroner i depositum til en privat konto «for å holde leiligheten» før en venn kan vise den. Cato betaler fra nettbanken samme kveld.
Dagen etter skriver «utleieren» at det trengs ytterligere 12 500 kroner i forskuddsleie. Da forstår Cato at han er lurt. Han ringer banken, som forsøker å få mottakerbanken til å stoppe pengene. Beløpet er allerede tatt ut. Han anmelder saken og sender bevisene til politiet.
Banken avviser kravet om refusjon, siden Cato selv godkjente betalingen. Tapet på 37 500 kroner blir bare dekket hvis politiet finner svindleren og pengene. Hadde noen i stedet hacket BankID og overført pengene uten at Cato visste om det, hadde banken vært ansvarlig etter § 4-30, med en egenandel på inntil 450 kroner i visse tilfeller.
Kort oppsummert
- Du har et krav mot svindleren om å få pengene tilbake, men det er sjelden lett å gjennomføre.
- Kontakt banken og politiet med en gang. Rask handling gir størst sjanse for å stanse pengene.
- Banken er ansvarlig for betalinger du ikke har godkjent. Har du selv godkjent betalingen til svindleren, er banken som utgangspunkt ikke ansvarlig.
- Et lovlig depositum skal på konto i leierens navn og kan ikke overstige seks måneders leie. Har du betalt depositum til en svindler gjennom en privat konto, er det et tegn på svindel.
- Be alltid om å se boligen og sjekk hvem som eier den før du betaler.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.