Kan leiebilfirmaet trekke penger fra kortet mitt uten å spørre?
Utleieren kan bare trekke penger fra kortet ditt for det du har samtykket til, og samtykket kan ligge i leieavtalen. Et trekk du ikke har samtykket til, er en ikke godkjent betalingstransaksjon, og du kan kreve det tilbakeført gjennom banken. Bestrider du ansvaret og har varslet i tide, skal banken som hovedregel tilbakeføre beløpet straks og senest innen utgangen av neste virkedag. Er trekket dekket av avtalen, er det en tvist mellom deg og utleieren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Samtykket avgjør
Det sentrale spørsmålet er om du har gitt samtykke. Etter finansavtaleloven § 4-2 regnes en betalingstransaksjon som godkjent bare hvis betaleren har samtykket til at den gjennomføres. Samtykket skal gis i den formen og på den måten som er avtalt mellom betaleren og betalingstjenesteyteren. Det kan også gis via betalingsmottakeren.
Dette er grunnen til at leiebilselskapet tar kortet ditt ved utleveringen. Når du signerer leiekontrakten, godtar du ofte at kortet kan belastes for leien, depositum, drivstoff, bompenger og skader. Hva du faktisk har sagt ja til, står i kontrakten og vilkårene. Les dem, for dette er forskjellen mellom et gyldig trekk og et trekk som du kan bestride.
Hva utleieren ikke kan gjøre
En avtale om at kortet kan belastes for «skader» gir ikke utleieren rett til å trekke et hvilket som helst beløp. Kravet må fortsatt være berettiget. Er kravet omstridt, og du har bestridt det, blir spørsmålet om trekket var dekket av avtalen. Vilkåret om kortbelastning kan dessuten være urimelig etter avtaleloven hvis det gir utleieren frie tøyler. Det trenger ikke gjelde et trekk for en skade du aldri har laget.
Trekket kan også bryte med avtalen på andre måter: beløpet er høyere enn avtalt, utleieren trekker etter at leieforholdet er avsluttet uten å ha varslet, eller trekker for ting som ikke er nevnt i kontrakten. Da har du et sterkere utgangspunkt.
Slik får du pengene tilbake
Mener du trekket ikke var godkjent, kontakter du banken så snart du oppdager det. Fristen er at du må varsle uten ugrunnet opphold etter at du ble klar over feilen, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Det står i finansavtaleloven § 4-24.
Bestrider du ansvaret for et ikke godkjent trekk, skal banken som hovedregel straks, og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen, tilbakeføre beløpet og erstatte rentetapet. Det gjelder bare hvis du har varslet i tide. Banken kan nekte tilbakeføring hvis den har rimelig mistanke om svik og innen fire uker går til søksmål eller klageorgan, jf. finansavtaleloven § 4-32. Reglene om ansvar og egenandel står i § 4-30.
Kommer saken til å handle om hva som er godkjent, har banken bevisbyrden etter § 3-7 for at transaksjonen ble autentisert og korrekt registrert. At kortet er brukt, er ikke alene nok til å bevise at du samtykket.
Når trekket er dekket av avtalen
Har du signert på at kortet kan belastes for skader, er trekket formelt godkjent, selv om du mener skaden ikke er din. Da kan du ikke bare be banken reversere det. Du må bestride kravet overfor utleieren, og du kan be banken om å bestride kjøpet mot selger. Mange banker og kortselskap har slike ordninger, men vilkår og frister varierer, så spør banken hva som gjelder for ditt kort.
Poenget er at tvisten da gjelder kravet, ikke betalingen. Utleieren må dokumentere skaden og kravet, og du kan kreve pengene tilbake hvis utleieren ikke kan.
Fatima og depositumet
Fatima leier en bil i Bergen i fem dager. Ved henting sikrer utleieren et depositum på 5 000 kroner på kortet hennes. Tre uker etter at hun leverte bilen, ser hun et trekk på 4 200 kroner merket «skade». Hun har fått ingen melding.
Fatima ringer banken samme dag, forklarer at hun ikke har mottatt noe krav eller dokumentasjon, og bestrider trekket. Hun skriver også til utleieren og ber om bilder og kalkyle. Utleieren svarer at kontrakten tillater belastning for skader. Fatima leser kontrakten og ser at det stemmer, men at utleieren skulle sende dokumentasjon. Etter en uke trekker utleieren kravet, og beløpet går tilbake til kortet.
Vanlige trekk som ikke er nye
Leiebilselskap trekker ofte beløp i etterkant som følge av hendelser etter at bilen er levert: bompenger, parkeringsgebyr, trafikkbøter og drivstoff. Slike trekk er vanligvis nevnt i kontrakten. Spør om en spesifikasjon hvis du ikke kjenner igjen et beløp. Et trekk uten forklaring gir deg grunn til å spørre både utleieren og banken.
Dobbeltbelastning er en annen vanlig grunn til å reagere: depositumet blir stående sperret etter at bilen er levert, eller leien trekkes to ganger. Da er det ikke snakk om en omstridt skade, men en feil, og du bør kontakte banken og utleieren samtidig. Depositum som blir stående for lenge etter levering, kan du kreve frigjort.
Hva banken gjør mens saken undersøkes
Banken kan be om opplysninger fra deg og kontakte utleieren. Det er vanlig å sende en skriftlig innsigelse og vedlegge leiekontrakt, kvittering og eventuelle bilder. Bruker banken lang tid, kan du be om skriftlig svar og en dato. Avslår banken, kan du klage til banken skriftlig og etter det til Finansklagenemnda.
Kort oppsummert
- Utleieren kan bare trekke penger fra kortet for det du har samtykket til i avtalen.
- Et trekk uten samtykke er en ikke godkjent betalingstransaksjon som banken skal tilbakeføre når du har varslet i tide.
- Varsle banken uten ugrunnet opphold og senest 13 måneder etter belastningen.
- Er trekket dekket av avtalen, må du bestride kravet overfor utleieren.
- Skal leiebilfirmaet trekke penger fra kortet mitt, må det ha samtykke og et berettiget krav.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.