§ 4-27. Rett til å få tilbake penger trukket av en mottaker (direktebelastning)

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-27. Betalerens rett til tilbakebetaling ved direktebelastninger

(1) Betalerens betalingstjenesteyter skal tilbakebetale en betalingstransaksjons fulle beløp og rentetap når betalingstransaksjonen er iverksatt av eller via betalingsmottakeren og betaleren kan påvise at
  1. betaleren ikke har godkjent det eksakte beløpet for betalingstransaksjonen, jf. § 4-2, og
  2. beløpet oversteg det beløpet betaleren med rimelighet kunne ha forventet ut fra sitt tidligere bruksmønster, vilkårene i kontoavtalen og omstendighetene for øvrig.

Endringer i valutakursen kan ikke påberopes etter bokstav b dersom kursen ble beregnet på grunnlag av en avtalt referansevekslingskurs, jf. § 3-15.

(2) Med mindre det er avtalt vilkår som nevnt i tredje ledd, kan betaleren kreve tilbakebetalt en tidligere godkjent betalingstransaksjon som er iverksatt av betalingsmottakeren. Tilbakebetalingskravet må gjøres gjeldende senest åtte uker etter belastningsdagen overfor betalerens betalingstjenesteyter. Betalerens betalingstjenesteyter skal tilbakebetale det fulle beløpet og rentetapet innen ti dager etter at kravet ble mottatt.
(3) I kontoavtalen kan betaleren og betalerens betalingstjenesteyter avtale vilkår om at betaleren ikke har rett til tilbakebetaling dersom samtykket til å gjennomføre betalingstransaksjonen ble gitt direkte til betalerens betalingstjenesteyter og, når det er relevant, opplysning om den fremtidige betalingstransaksjonen ble gitt eller stilt til rådighet for betaleren minst fire uker før forfallsdagen av betalingstjenesteyteren eller betalingsmottakeren.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 4-27
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder betalinger som mottakeren setter i gang eller som går via mottakeren, for eksempel en direktebelastning der mottakeren trekker beløpet fra kontoen. Betalerens bank må etter første ledd tilbakebetale hele beløpet og rentetapet hvis to forhold er til stede. For det første må betaleren ikke ha godkjent det eksakte beløpet. En betaling er godkjent bare når betaleren har samtykket til at den gjennomføres. For det andre må beløpet ha vært høyere enn betaleren med rimelighet kunne vente ut fra tidligere bruk, kontoavtalen og forholdene ellers. Betaleren må selv kunne påvise dette.

Kurssvingninger gir ikke rett til tilbakebetaling etter denne regelen når vekslingskursen bygger på en avtalt referansevekslingskurs. Det er en kurs som banken selv stiller til rådighet, eller som kommer fra en offentlig tilgjengelig kilde.

Andre ledd gir en videre rett. Med mindre kontoavtalen har en begrensning som nevnt i tredje ledd, kan betaleren kreve tilbake også betalinger han faktisk har godkjent, når mottakeren satte dem i gang. Kravet må fremmes overfor betalerens bank senest åtte uker etter belastningsdagen. Banken har så ti dager på seg til å betale tilbake hele beløpet og rentetapet.

Tredje ledd lar partene avtale at denne retten faller bort i visse tilfeller. Det gjelder når samtykket ble gitt direkte til betalerens bank, og, der det er relevant, når opplysning om den kommende betalingen ble gitt eller gjort tilgjengelig minst fire uker før forfall.

Paragrafen skiller seg fra § 4-30, som gjelder tap ved transaksjoner som ikke er godkjent. Her er betalingen ofte godkjent i utgangspunktet, men beløpet eller trekket kommer overraskende. Ansvaret for gjennomføringen av betalinger som mottakeren setter i gang, er regulert i § 4-29, mens § 4-28 gjelder betalinger betaleren selv iverksetter. Paragraf 3-31 har tittelen «Opplysninger om sikkerhet og ansvar mv. ved bruk av betalingstjenester», og § 4-47 gjelder geografisk virkeområde.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak