Belastet for lading som feilet: slik får du pengene tilbake
Er du belastet for strøm du ikke fikk eller for en lading som feilet, kan du kreve beløpet tilbake fra ladeoperatøren. Du skal bare betale for det du faktisk fikk levert. Ta skjermbilde av feilmeldingen og kvitteringen med en gang, og send et skriftlig krav til operatøren. Svarer ikke operatøren, kan du kreve tilbakebetaling fra banken senest åtte uker etter at beløpet ble trukket.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik får du pengene tilbake når ladingen feilet
Loven har ingen egen regel for lading hos en offentlig ladeoperatør, og forbrukerkjøpsloven gjelder ikke fordi lading er en tjeneste, ikke salg av en ting. Kravet ditt bygger på avtalen: Du har betalt for strøm, og du skal ikke betale for strøm du ikke fikk. Står regningen på mer enn det laderen leverte, kan du kreve differansen tilbake.
Det finnes tre vanlige situasjoner. Laderen kan ha stoppet etter noen få sekunder uten at du fikk strøm, men beløpet står likevel trukket. Laderen kan ha levert en del av strømmen før den stoppet, og regningen er for hele beløpet du reserverte. Eller du kan være belastet to ganger fordi første forsøk feilet. I alle tre tilfeller krever du tilbake det du ikke skulle betalt.
Mange operatører reserverer et beløp på kortet før ladingen starter og trekker det reelle beløpet etterpå. Beløpet kan stå reservert i noen dager før det frigis. Sjekk derfor både kontoutskriften og kvitteringen fra operatøren før du regner ut hva du skal kreve.
Dokumenter feilen med en gang
Ta skjermbilde av feilmeldingen på laderen eller i appen. Noter klokkeslett, ladepunktets ID eller nummer, og stedet. Ta skjermbilde av kvitteringen eller beløpet i appen og av trekket i nettbanken. Har du en kvittering på e-post, bevar den.
Skriv ned hva du så. Sto det «feil», «tilkobling brutt» eller «lader ikke tilgjengelig»? Gikk laderen i gang og stoppet, eller kom det aldri strøm? Hvor mange kilowattimer viste displayet? Slike detaljer gjør det vanskelig for operatøren å si at ladingen gikk bra.
Prøv gjerne ladingen på nytt ved en annen lader, men behold dokumentasjonen fra den første. Betalte du to ganger, må begge belastningene være dokumentert.
Slik krever du beløpet tilbake fra operatøren
Skriv til operatørens kundeservice, helst på e-post eller i skjemaet i appen, slik at du har et spor. Skriv hva som skjedde, når og hvor, og hvilket beløp du krever tilbake. Legg ved skjermbildene. Be om at beløpet tilbakeføres til kortet du brukte, og sett en frist, for eksempel 14 dager.
Be også om en spesifikasjon som viser antall kilowattimer og tidspunkter. Er du belastet for flere kilowattimer enn laderen viste, kan det være en feil i oppgjøret, og spesifikasjonen avslører det.
Svarer operatøren at ladingen var vellykket, be om loggen som viser at strømmen ble levert. Det er operatøren som har denne informasjonen, og en logg som viser null kilowattimer, støtter kravet ditt.
Når operatøren ikke svarer: banken og klageorganene
Etter finansavtaleloven § 4-27 kan betaleren kreve tilbakebetalt en tidligere godkjent betalingstransaksjon som er iverksatt av betalingsmottakeren, hvis kravet gjøres gjeldende overfor betalerens betalingstjenesteyter senest åtte uker etter belastningsdagen. Banken skal da tilbakebetale det fulle beløpet og rentetapet innen ti dager etter at kravet ble mottatt. Kontoavtalen kan inneholde vilkår som begrenser retten, så les vilkårene eller spør banken.
Åtteukersfristen løper fra den dagen beløpet ble trukket, ikke fra når du oppdaget feilen. Ta kontakt med banken i god tid. Hvis du venter på svar fra operatøren, kan fristen gå ut. Se også hva som gjelder for chargeback-fristene, som er kortselskapenes egne regler og ikke lov.
Får du ikke løst saken, kan du klage til Forbrukertilsynet. De mekler i klager på kjøp av tjenester mellom en forbruker og en næringsdrivende som er etablert i Norge (forbrukerklageloven §§ 1 og 2). Det er naturlig å ha tatt kravet opp med operatøren først.
Delvis lading: betal for det du fikk
Hvis laderen leverte noe strøm, skal du betale for det som ble levert, ikke for hele beløpet som ble reservert. Regn ut hva som ble levert ved å bruke prisen som sto på laderen da du startet, og krev differansen. Er prisen ikke opplyst, vil operatøren ha et dårlig utgangspunkt for å kreve mer enn det du kan dokumentere.
Hvis laderen stoppet på grunn av en feil hos bilen og ikke hos laderen, kan operatøren hevde at feilen ikke er deres. Da blir loggen enda viktigere. Be om den og be om en forklaring.
Amina og laderen som stoppet etter to minutter
Amina starter en hurtiglading i Lillehammer 22. november. Appen reserverer 340 kroner på kortet, som tilsvarer 40 kilowattimer til 8,50 kroner per kilowattime. Etter to minutter og 4 kilowattimer stopper laderen og viser en feilmelding. Hun prøver en annen lader og fullfører ladingen der.
Neste dag står 340 kroner trukket på kontoen for den første ladingen. Amina tar skjermbilde, og kvitteringen i appen viser 4 kilowattimer. Rett pris for strømmen er 34 kroner, så 306 kroner er trukket for mye. Hun skriver til operatøren og krever 306 kroner tilbake innen 14 dager.
Etter ti dager har hun ikke fått svar, og hun tar kontakt med banken. Det er under åtte uker siden belastningen, så hun kan kreve tilbakebetaling overfor banken. Alle tall i eksempelet er konstruerte.
Kort oppsummert
- Du skal bare betale for strøm du faktisk fikk. Er du belastet for mer, krever du differansen tilbake fra ladeoperatøren.
- Ta skjermbilder av feilmelding, kvittering og banktrekk med en gang, og noter klokkeslett og ladepunkt.
- Send et skriftlig krav til operatøren, og be om spesifikasjon og logg.
- Svarer ikke operatøren, kan du kreve tilbakebetaling overfor banken senest åtte uker etter belastningen (finansavtaleloven § 4-27).
- Forbrukertilsynet mekler hvis dere ikke blir enige.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.